– Jeg forstår ikke hvorfor politiet ikke skal varsles når det er snakk om vold i skolen, sier leder for politiets forebyggendegruppe, Jan Erik Haugdal.
Endret: 05.11.2009 kl. 11:04
Haugdal viser til varaordfører Knut Fagerbakke sin holdning om at lærere må tåle en røffere arbeidshverdag, og rektorenes tilbakeholdenhet med å rapportere vold og trusler. Haugdal har tidligere kritisert barnehage- og skoleansatte for at de ikke varsler politiet om forhold der barn sliter. Når terskelen for å sende bekymringsmeldinger er høy, sier det noe om redselen for å levere en anmeldelse.
Enklere for rektorer
– I blant kan det virke som om de samme rektorene ikke nøler med å anmelde skadeverk, sier Jan Erik Haugdal, og understreker at volden er mer alvorlig.
Politiet er opptatt av det de kaller «tidlig intervenering», hvor en anmeldelse kan føre til at de rette hjelpetiltakene blir satt inn. Man ønsker en god kommunikasjon mellom etater, slik at et barn eller en ungdom blir ivaretatt av det offentlige der det trengs.
– Et tøffere skolemiljø og utydelig grensesetting er vanskelig å håndtere. Vi må ta lærersituasjonen og rektors ansvar på alvor, sier Haugdal. Samtidig kan rektorer føle at de står alene med en viktig avgjørelse om å kontakte politi.
– Derfor hadde det vært lettere om alle skoler kunne følge alle rutiner.
Alder ingen premiss
Haugdal sier det handler om å legge hodene i bløt, sammen, for å finne gode løsninger som kan hjelpe på barnet og skolens problemer.
– Den kriminelle lavalder er bare tall. Det har ikke noe med smerte og usikkerhet å gjør, sier han og henviser både til elever og ansattes skolehverdag.
Politiet kan straffeforfølge unge som er over den kriminelle lavalder, 15 år. Dersom barnet er yngre er det andre tiltak som settes inn.
– Først og fremst rapporterer vi til barne- og familietjenesten, slik at de profesjonelle instansene får vite om hendelsen. Videre kan vi samtale. Med foresattes tillatelse kan konfliktrådet bistå. Her er det en objektiv megler som bidrar i en styrt samtale mellom parter. Videre har vi Restorative Justice, som innebærer et oppfølgingsteam for unge med sammensatte problemer, sier Haugdal. Han legger til at de har blitt målt på sistnevnte.
– Vi ser, gjennom forskning at det gir gode resultater. Derfor blir det feil å si at vi ikke kan bidra.
Diskuter denne saken
Innsendt av ameja, 05.11.2009 21:35:24
Vil ikke rektorene ha hjelp så gjør det med vold. For hjelpes skal de!
