Riktignok har Eldbjørg Raknes lang fartstid som søkende jazzvokalist, blant annet med utstrakt bruk av eksperimentelle vokalsamplinger. Likevel – hun har aldri dratt det lenger ut enn her på denne plata, som er 100 prosent improvisert både i ord og toner.
De to meritterte musikerne Eirik Hegdal (treblåsere) og Stian Westerhus (gitar og elektronikk) er hennes våpendragere i dette prosjektet. Duoen tilfører en illevarslende råskap og et farlig temperament som man tidligere kan ha savnet litt i Raknes’ musikk.
Denne plata er totalt kompromissløs der den skurrer, piper, skjelver og raser. Fra det voldelige til det knapt følbart sarte, nesten uten kjente melodiske eller rytmiske knagger man bedagelig kan henge musikken på. Nifst, utrygt og nesten helt uten trygge referanserammer, krever «FFFHC» total nullstilling av sinnet og åpne kanaler. Men da trer den til gjengjeld også fram med et insisterende fysisk nærvær og en intens påvirkningskraft.
Plata framstår nærmest som en transelignende rusopplevelse, der den begynner noenlunde sammenhengende men etter hvert blir mer og mer fragmentarisk og strippet for konvensjonell mening. Dette gjenspeiles også i det som kommer ut av Raknes’ munn, som utover plata mer og mer reduseres til lydmalende utbrudd enn meningsbærende ord.
Dette er hardcore.
HØYDEPUNKT: «Like Lighter» og «Sit Down»
