Hadde ikke plantegninger over skoler, risikoanalyser eller beredskapsplan på plass.
Endret: 12.06.2010 kl. 12:51
Politibetjent Stig Brodahl har tatt for seg Sør-Trøndelag politidistrikts (STPD) beredskap i forhold til skoleangrep i en fagartikkel. Den ble skrevet som del av et studium i katastrofe- og krisehåndtering ved Høyskolen i Buskerud i 2009.
Artikkelen avslørte flere mangler i politidistriktets beredskap.
Manglet beredskapsplaner
Brodahl ønsker ikke å kommentere artikkelen ovenfor adressa.no, men henviser til innholdet. Der står det at politidistriktet ikke hadde utarbeidet tiltakskort, beredskapsplaner eller gjort nødvendige risko- og sårbarhetsanalyser for en slik situasjon. En slik analyse ville blant annet kartlegge konsekvensene av en slik hendelse Sør-Trøndelag. Man manglet også plantegninger av de ulike skolebygningene i distriktet.
Politidistriktet gjennomfører ikke øvelser sammen med skoleverket. Brodahl peker på at dette er en svakhet da det kunne bidratt til å avdekke hull i krisehåndteringen.
I artikkelen understreker Brodahl hvor viktig det er for politiet å kunne håndtere slike situasjoner raskt. At STPD ikke har plantegninger over skolebygningene, eller en konkret beredskapsplan kan bremse innsatsstyrkene.
Tyskland har vært rammet av flere skoleangrep. Senest i 2009 ble 15 personer drept da 17 år gamle Tim Kretschmer gikk amok i Winnenden. I ettertid konkluderte det tyske politiet med at langt flere liv kunne gått tapt dersom ikke tre polititjenestemenn hadde kommet så raskt til stedet.
- Gode planer er viktig
Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk ved Politihøyskolen har deltatt på flere konferanser hvor forebygging og utarbeiding av beredskapsplaner for slike hendelser har vært tema. Hun mener det er svært viktig.
- Gode beredskapsplaner i politiet er viktig for å håndtere trusler og eventuelle hendelser, sier hun til adressa.no.
I april 2009 måtte politiet i Østfold rykke ut til Glemmen videregående skole i Fredrikstad etter at en 17-åring hadde lagt ut følgende melding på internett:
«Jeg kommer til å drepe så mange som mulig innen de neste 48 timene. Det kommer til å være en massakre og et blodbad.»
- I store skoleangrep kommer det også nesten alltid trusler eller varsler i forkant. Derfor må de tas like alvorlig, sier Bjørnebekk.
Skjer i naboland
I løpet av de siste tre årene har vårt naboland Finland måtte håndtere to skyteepisoder på skoler. Ved Jokela videregående skole i Tusby ble åtte personer drept i 2007. Året etter tok Matti Saari livet av ti ved en yrkesskole i byen Kauhajoki. Over 200 personer var inne i skolebygningene da Saari begynte å skyte.
Voldsforsker Bjørnebekk tror imidlertid ikke Norge kan sammenlignes med Finland.
- Finland har en volds- og våpenkultur som er svært forskjellig fra den vi har her, sier hun.
Bjørnebekk presiserer også at det norske systemet er mer velegnet for å fange opp personer som har problemer. Det er en styrke, mener hun.
Diskuter denne saken
Innsendt av Synseren, 12.06.2010 16:27:09
Er ikke bekymret over manglende planer fra Politiet sin side. De vil kunne håndtere de fleste situasjoner sammen med andre nødetater på generelt grunnlag.
Derimot er jeg bekymret for media (denne gang Adressa) sin markedsføring/påminning av mulige ting en (eller flere) forvirret person kan finne på.Innsendt av DCS, 12.06.2010 15:07:53
Allerede tilgjengelig på teknisk kontor i kommunen... skulle være small sak å få tilgang til de for politiet om det skulle bli nødvendig.
Det som derimot kunne være veldig smart å forsikre seg, er at man har rette person som ansvarlig i tilfelle det skulle oppstå en krise situasjon. Som regel vil dette være vedkommende som er brannteknisk ansvarlig på de forskjellige skolene...Og når jeg snakker om rette person, så mener jeg vitterlig det.Har opplevd (arbeidssted skal ikke nevnes) at ansvarlig for å sikre at ingen var i bygget, og som skulle sikre at brannvesen, politi osv var tilkalt, gikk fullstendig i panikk, slik at vi andre måtte gjøre jobben hennes. Og da fikk hun et hysterisk anfall over dette.Skulle likt å vite hvor mange liv det kunne spares ved å velge rett person som ansvarlig i tilfelle det skulle bli alvor en dag, og ikke bare en stakkarslig øvelse...Innsendt av Kurt Gyldengreen, 12.06.2010 13:55:52
Skal politiet planlegge mottiltak mot alle tenkelige farlige situasjoner er jeg redd de havner opp med å bare planlegge. Vi må alltid leve med noe risiko ellers blir livet meningsløst. Vi lever allerede kanskje for trygt?
Innsendt av Gunnar, 12.06.2010 12:25:03
Beredskapsplaner, felles øvelser med skoleverket osv osv er dyre, tunge greier som ikke nødvendigvis (men muligens) har nytte. Plantegninger, derimot, bør kopieres opp og finnes over alle lokale skoler. Det koster vel neppe mange hundrelappene å ordne. Og plantegning over skolen er DEFINITIVT til nytte om noe slikt skulle skje.
Innsendt av Gunnar René, 12.06.2010 13:38:10
Det finnes forskjellige nivåer av beredskapsøvelser. En fullskala-øvelse der alle ansatte og elever deltar, med markører, helsepersonell, og stor ståhei koster jo en del og kan muligents oppleves skremmende for elevene, men det går også an å gjennomføre "papirøvelser" på ledelsesnivå under en planleggingsdag på skolen, der lærerne og politiet gjennomgår et angrepsscenario og trener på hva de skal gjøre uten at det utspiller seg fysisk.
Godt poeng om plantegninger, men de må holdes oppdatert, og man bør i tillegg ha noen som er kjent med skolen med på laget i tillegg.
