– Bare fra stat, kommune og folk med mye penger, sier Roy. Han har vært en av Trondheims verste vinningskriminelle i en årrekke.
Endret: 18.06.2010 kl. 12:56
På et lite pauserom sitter trondheimsmannen i 40-årene fremoverlent. Han er rusfri på tredje året, og på jobb i sitt nye lovlydige liv. Han forteller om ett av sine utallige brekk. Om hvordan han skulle til Røros for å bytte amfetamin mot hasj. Hvordan han planla kjøreruten i detalj for å kunne gjøre innbrudd i flest mulig butikker og spilleautomater underveis.
– Jeg har sonet ferdig straffen – for det jeg er tatt for. Nå handler det om å ta vare på barnet mitt, kjæresten og jobben.
Henlagt av politiet
Den tidligere notoriske tyven, med syv dommer på samvittigheten, regner med at politiet har tatt ham for maksimalt 15 prosent av alle lovbruddene han har begått.
– Jeg kunne sitte i avhør og blånekte på at det var meg på overvåkningsvideoen. Vi visste alle at det var meg, men kvaliteten var så dårlig at det var umulig å kjenne meg igjen. Dermed slapp jeg unna, sier Roy.
Han mener mer politi i gatene er et enkelt grep for å få ned vinningskriminaliteten i Norge.
– Risikoen for å bli tatt hadde økt, og min interesse for å begå vinningskriminalitet ville blitt mindre. Jeg ville i hvert fall trukket ut av byen. Politiet burde også ha flyttet mer av ressursene sine over mot forebyggende tiltak, sier Roy.
I fjor ble det anmeldt i overkant av 8500 vinningsforbrytelser i Sør-Trøndelag. 6800 av disse er ikke oppklart. På det mest aktive kunne Roy begå ett innbrudd i døgnet i snitt. Livet handlet om å få nok penger til dop og et enormt forbruk på «alt og ingenting», samtidig som han fikk dekket behovet for spenning.
Ett brekk hver dag
Vendepunktet for Roy kom da han ble fanget opp av Gjengangerprosjektet i regi av Sentrum politistasjon, Stavne arbeid og kompetanse samt Trondheim kommune. NTNU Samfunnsforskning har nylig evaluert prosjektet, og blant annet sett på den samfunnsmessige besparelsen ved det forebyggende tiltaket.
Forskningsrapporten «Det er ikke korgutter» bruker Roy som utgangspunkt for en slik beregning, og konkluderer med at han stjal og ødela for minst 21 millioner kroner i året. Selv om rapporten påpeker at tallene ikke er forskningsmessig pålitelige, mener Næringslivets sikkerhetsråd at regnestykket er sannsynlig. Hvert brekk er beregnet å beløpe seg på 100000 kroner i skade og utbytte.
Summen baserer seg videre på Roys opplysninger om at han gjorde i snitt ett innbrudd i døgnet da han var på sitt mest aktive.
I løpet av sin kriminelle fartstid på 20 år regner han med at minst fem var slike år, noe som betyr tyveri og skader for over 100 millioner kroner.
– Samtidig vet jeg det er høye mørketall. Noen av brekkene mine ble aldri anmeldt og registrert fordi pengene eller gjenstandene ikke var lovlig anskaffet i utgangspunktet, sier Roy.
Fysisk avstraffelse
På sin vei bort fra den kriminelle livsstilen ble også støtten fra politiførstebetjent Arne Kvithammer og Ståle Fallrø i Gjengangerprosjektet livsviktig. Roy er ikke i tvil om at det offentlige hadde gitt ham opp. Ingen så ut til å tro at han, på topplista av byens mest aktive kriminelle, kunne endre livsførsel.
– De har stilt opp for meg både i arbeidstiden, og på sin egen fritid. Jeg skylder dem en svært stor takk for at jeg sitter her i dag, sier Roy.
Han tar en slurk kaffe og forteller videre en historie om hvordan han manipulerte og unngikk alarmsystemer. Uten medisinen for ADHD ville verken historien eller kaffekoppen blitt halvferdig. Han er imidlertid ikke like rastløs lenger.
– Jeg stjal aldri fra fattige. Bare fra stat, kommune og folk med mye penger. Men jeg er ikke stolt av det jeg har gjort. Samtidig må det offentlige ta sin del av ansvaret for at jeg havnet på skråplanet. Du er ikke født narkoman, men en tilførsel av muligheter og uheldige valg gjør det enkelt å havne der. Jeg ble tatt ut av et trygt hjem og plassert på Osloveien skole som 12-åring, sier Roy.
Der opplevde han fysisk avstraffelse, men skolen på Stavne ble også inngangen til rusmisbruket og vinningskriminaliteten.
– Jeg har fått økonomisk oppreisning fra Staten etter det jeg ble utsatt for på Osloveien skole. Dette gjør at jeg i alle fall er gjeldsfri i dag, sier Roy.
For seint å si unnskyld
Mange av handlingene de siste 20 årene skulle Roy ønske var ugjort. I noen tilfeller er det for seint å si unnskyld.
– Den dårlige samvittigheten er først og fremst knyttet til foreldrene mine og barnet mitt. Jeg synes heller ikke noe om at andre personer har måttet lide. Jeg har sendt brev til noen av dem jeg har gjort vondt. Til andre har jeg måttet lese opp brevet selv, på kirkegården, sier Roy.
I dag jobber han som lærling, og håper å være ferdig utlært om to og et halvt år. Pengene skal skaffes på ærlig vis. Frykten for tilbakefall blir mindre og mindre. Roy vet det er opp til ham selv om han skal lykkes. Barnefaren kom til et punkt da han måtte spørre seg om både hodet og kroppen ville fortsette jaget. Om han ville fortsette å leve. Om han virkelig ville dø på denne måten. Hjertet ble løsningen.
– I dag handler det om å tenke konsekvenser. Jeg må spørre meg om jeg vil risikere å miste de rundt meg og det jeg har opparbeidet meg. Jeg har oppnådd tillit, og nå må jeg vise meg den verdig.
Diskuter denne saken
Innsendt av Axel G, 16.06.2010 10:45:10
Hans kriminelle løpebane har sikkert skadet mange mennesker og samfunnet har lidd store tap. Det er bra hvis Roy har kommet på rett kjøl og forstått at han er ansvarlig for sine handlinger.
Innsendt av "forever" white trash, 14.06.2010 23:09:43
Beklager, men jeg greier ikke å akseptere denne unnskyldningen og "dårlig oppvekst" forklaringen på hvorfor en blir krimminell. For hvis mishandling, overgrep, omsorgssvikt og elendig skolemiljø er en forklaring, hvorfor er ikke mine gamle klassekammerater kriminelle? En ble så forsømt av foreldrene at han var mer dyr enn menneske når han begynte på skolen. For han viste ikke bedre enn at han brukte tennene til å forsvare seg mot alle han oppfattet som en trussel. Og det var de fleste. Han er nå styrmann på en linebåt. En annen vokste opp i en generasjonsfamilie med alkoholikere. Det var han som måtte stelle dem når de hadde fyllekuler. Han er nå på oljeplattform. En tredje måtte da han var 10 år sitte hele natten og prøve å få faren sin til å unngå å skyte seg. Da satt faren drita full med hagla i kjeften. Han har et eget eiendomsfirma. Så var det bestekammeraten min, som ble så mishandlet at han i dag er 50% ufør siden stefaren tråkket han på ryggen. Han jobber allikevel som databaseadministrator? (eller noe dataopplegg...) Så hadde vi ADHD kongen. I den tiden var det selvsagt ikke noe som hette adhd, så han fikk utskrevet morsomme piller fra en psykolog. Jeg prøvde en og var stein i to dager. Og han skulle ta minst to om dagen. Tviler på at han husker noe av årene på ungdomsskolen, men han er nå avruset og har jobbet som industriarbeider de siste 10 årene. Og det er mange flere skjeben. Lystløgneren som diktet opp en fantasiverden for å bortforklare fosterforeldre og hyppig flytting. "Buksa" som bare hadde ei bukse som aldri ble vasket. Hun fra den strenge religiøse familien som alltid måtte ha toppkarakterer og gå i skjørt. Elles ble hun "straffet" hardt av faren og onklene. Noe som ble avslørt i en rettssak for noen år siden.
Det er selvsagt noe svinn. Et par har kjørt seg i hjel, en skaut seg selv i fylla og det er vel en overdrivelse å påstå at rullebladene er helt plettfrie. Men det er fortrinnsvis impulshandlinger fremfor en kriminell karriere. Uansett: Dette er historier en finner i ethver gjennomsnittlig arbeidersamfunn her til lands. Og kanskje i de høyere klasser også, selv om de er flinkere til å skjule det. For jeg vil ikke påstå at min oppvekst var noe uvanlig. Og de fleste finner ut at de ikke ønsker dette livet og arbeider for å komme seg bort fra det, slik at våre barn igjen slipper den dritten vi opplevde. Så det blir dessverre som en annen skriver her: "selv om du ikke velger å bli banket opp, velger man å stjele og ødelegge".Så sorry. Det finnes ikke noen unnskyldning som dårlig oppvekst og skjebne. Livet er generellt et helvete og den situasjonen er sjelden selvforskylt. Men det er vi selv som bestemmer oss for om vi vil nekte å godta situasjonen eller om vi vil bare synke ned i dritten. Er godt at du selv nå har gjort "opprør" og bestemt deg for å få orden på livet. Men vi trenger ingen unnskyldninger, forklaringer eller syndsforlatelse. Gjort er gjort. Er mye bedre å fokusere på fremtiden enn fortiden. For det er den som teller. Ikke noe annet. Selv om en slik holdning trolig medfører at noen psykologer pg bedrevitere blir arbeidsledige.....Innsendt av Bjarne B, 19.06.2010 02:47:37
Greia er jo ikke at dårlig opvekst medfører kriminalitet med 100% sikkerhet. Kriminelle er overrepresentert blant de med vanskelige oppvekstsvilkår. Så om det er 2% sannsynlighet for at de med helt grei oppvekst blir en "Roy", så kan de som får juling og det som verre er kanskje ha 15% sannsynlighet. Glem tallene, jeg har ingen anelse hva de er. Poenget er at det er sannsynligheten som økes. Valget om å leve "riktig" blir rett og slett vanskeligere, mer krevende. Men ikke umulig, det er jeg enig i.
Dessuten er "Roy" et bedre menneske enn meg. Om kommunen hadde sendt meg til at sted hvor jeg hadde blitt banket opp som barn, så hadde ikke jeg hatt dårlig samvittighet for å stjele fra "de andre" (altså alle andre, vi som har normale liv, som ikke er blitt banket opp i kommunal regi). Hadde rett og slett gitt blaffen, og stjelt som en ravn, tatt det jeg vil ha. Hvorfor la moralen til de som sender meg for å få juling bestemme over meg? Vi er alle skyldige, all den tid vi lever i et demokrati og lar slikt skje. Staten, det er oss.Innsendt av Robin, 14.06.2010 17:48:49
Roy har ikke vrangforestillinger. Når barn blir tatt ut fra ett trygt hjem og plassert på osloveien skole. vi har hørt historier om hva som foregikk på den skolen før. det er ikke rart man havner på feil bane da, når det offentlige tråkker ett barn i hode. Det som skjer av det er at barnet mister all tillit til samfunndet, og av det så slutter barnet å bry seg om ting og folk rundt seg. Til lykke med livet Roy!
Innsendt av Atina, 15.06.2010 09:38:49
Roy valgte å bryte et negativt mønster, valgte å ta vare på seg selv og sin familie.
Vond barndom? vi har alle hatt en barndom på godt og vondt. Det er hva vi som voksne velger å omsette vår barndom til som teller. Vil vi velge å se på den som en livserfaring som vi kan vokse på eller velger vi å se på den som en grunn til å dyrke offertanken?Vi slipper ikke unna valget. Bevisste valg eller ubevisste valg. Valget er konstant, og har sine ringvirkninger.Å bli bevisst på det, gjør en sterk. Livets skole kan være knallhard, men så blir man skikkelig og grundig utdannet da;) Flott at Roy ville gå ut i media med dette, da det gir et signal om at det går an å bryte mønster, går an å velge en annen vei..mange kan trenge å høre det.Innsendt av jan banan, 14.06.2010 17:09:48
"Bare fra stat, kommune og folk med mye penger" Makan til slask. Selvfølgelig stjeler man ikke fra fattige; de her jo ikke noe å stjele! Roy; Når du stjeler fra stat og kommune, da stjeler du jo fra ALLE, også de fattige. Ta ansvaret selv, selv om du ikke velger å bli banket opp, velger man å stjele og ødelegge!!!
Innsendt av t-bag, 14.06.2010 16:22:37
roy, ronny er et gjengangernavn når det kommer til kjeltringer. tilfeldig? neppe. kall ungene deres noe annet!
Innsendt av Atina, 14.06.2010 10:50:24
Det som er sørgelig og dessverre så vanlig er vrangforestillingen om at ansvaret for egen gjerning " må det offentlige ta sin del av ansvaret for". "Samfunnet har skylda, barndommen har skylda".
Denne vrangforestillingen fanger og plasserer en i offer-rollen. Dermed svekker man seg selv.Det går an å se tilbake på sitt lite gjennomtenkte liv med rak rygg, uten skam og skyldfølelse, ordne opp det som kan ordnes og la resten gå inn under "livserfaring".Det går an å gjøre dette, samtidig som man tar 100% ansvar for egne gjerninger.Lykke til med resten av livet, Roy. :)
