– Tonje er kanskje verdens beste spiller. Selv om jeg kjenner hennes favorittrekk er hun så veldig uforutsigbar at hun hele tiden kommer med andre trekk. Hun er veldig smart og veldig sleip. Jeg får ta henne på kløkten, sier Vigdis, vel vitende om at duellen kan bli helt avgjørende.
Smart spiller
Selv var hun meget god i fjorårts cupfinale. Banens klart smarteste spiller. Og det er nettopp den smartnessen som kan bli nøkkelen til nok et NM-gull. For med EM-vinnerne Tonje Larsen og Tine Rustad Kristiansen som motspillere på hennes side må Hårsaker motbevise kritikerne, og bevise at hun faktisk kan spille forsvar.
– Jeg synes selv at jeg er ganske smart spiller, og det har jeg med meg i forsvar også. Jeg er heller ikke så svak som alle skal ha det til, selv om jeg kanskje ikke er den som ruser inn i alle taklinger.
I løpet av halvannet år med Geir Oustorp som trener har hun også fått den nødvendige tilliten i forsvar, noe som igjen styrker selvtilliten.
– Det er nærmest blitt en myte at venstrehendte spillere ikke kan spille forsvar. Men det kan vi jo hvis vi får muligheten til å få vise det, skyter hun plutselig inn.
Regjerende mester
Søndag hadde hun og Byåsen den siste treningen før julefreden senket seg. Fire dager med familiekos og feiring før laget igjen samles 2. juledag for den siste treningen foran cupfinalen.
En cupfinale som for femte år på rad er mellom de to store i norsk kvinnehåndball: Larvik og Byåsen. Og for første gang siden 1989 skal Byåsen forsvare sitt gull.
– Det blir ikke lett, men har vi en topp dag alle sammen kan vi klare det. På papiret er de bedre enn oss, ingen tvil om det. Men det er jo kun en enkelt kamp det dreier seg om, og Larvik er ikke bedre enn vi tillater dem å være, sier hun.
I fjor endte det med 30-27 seier, og en barriere ble brutt. Larvik-dominansen var over. Men kun for en stakket stund, i både serie og sluttspill ble Larvik igjen for sterke.
– Går vi av banen og vet at vi har gjort vårt beste er det greit. Da får resultatet komme i andre rekke, mener Hårsaker.
– Vant dere i fjor etter en perfekt kamp?
– Nei, langt ifra. Det var rusten julehåndball fra begge lag. Men forskjellen var at vi var veldig tente fra start. Og etter hvert i kampen fikk vi følelsen av at vi faktisk kunne vinne.