Russiske polarforskere har funnet alarmerende tegn på at frossen metan, lagret i gasshydrater på 200 meters dyp i Laptevhavet utenfor Sibir, er i ferd med å smelte.

Metan er regnet som verdens kraftigste klimagass, og er 20 til 23 ganger sterkere enn karbondioksid. Målinger som ble presentert på en vitenskaplig kongress i Wien sist uke, viser urovekkende høye mengder metan både i havvannet og i luften.

Havvannet er «overmettet» av kraftig metan og i lufta er det målt klimagassmengder fem ganger over det normale. Det er målt høye metanverdier helt opp i 1800 meters høyde. Dersom gasshydratene begynner å smelte for alvor og frigjør metan til havet og til lufta, kan det skape en voldsom økning i den globale temperaturen.

- Et skrekkscenario, sier forskningsdirektør Knut Alfsen ved Cicero senter for klimaforskning ved Universitetet i Oslo til Adresseavisen om følgene av en omfattende smelting av metan.

540 milliarder tonn

Beregninger viser at det kan være lagret så mye som 540 milliarder tonn gasshydrater på kontinentalsokkelen i Laptevhavet.

Dersom alt smelter vil konsentrasjonen av metan i atmosfæren bli tolvdoblet, temperaturen stige dramatisk og klimaet vil løpe løpsk.

Forskerne har lenge vært klar over den enorme klimabomben som ligger lagret på havbunnen i Sibir, men inntil nå har diskusjonen dreid som om en slik metansmelting er mulig.

Nå ser det ut til at debatten snarere vil handle om når det vil skje.

Massivt utbrudd

Natalia Shakhova, den russiske forskeren som la frem undersøkelsen på kongressen i Wien sier til Der Spiegel at det er usikkert om metanen vil lekke ut litt etter litt eller i et massivt utbrudd.

- Ingen kan si om dette vil ta år, tiår eller hundrevis av år. Men ingen kan lenger utelukke plutselig store utslipp. Det kan skje når som helst, sier Natalja Shakova, som er gjesteforsker ved Universitetet i Fairbanks i Alaska og medlem av Stillehavinstituttet i geografi ved det russiske vitenskapsakademiet i Vladivostok.

Funnene i Laptevhavet er det første tegnet som er observert på at gasshydratene er i ferd med å bli ustabile.

Data fra det tyske Alfred Wegener instituttet for polar- og marineforskning, tatt i forbindelse med offshoreboring, viser at permafrosten på havsokkelen I Laptevhavet nærmer seg et kritisk smeltepunkt. Mens permafrosten på land holdt en temperatur på 12,4 minusgrader, var temperaturen i havbunnen på mellom 1,0 og 1,5 minusgrader.

- Dette er en dramatisk forskjell og det sikreste beviset på at temperaturen i permafrosten i havbunnen er i ferd med å nå et kritisk nivå. Permafrosten er blitt porøs, og havsokkelen et sted hvor kilder av metan strømmer ut i atmosfæren, kommenterer Natalja Shakova.

Selvforsterkende effekt

Frigjøring av metan i havbunnen og i permafrosten kan føre til en selvforsterkende klimaeffekt.

Forskerne frykter at dersom stadig større områder i Arktis blir isfrie vil det føre til varmere havvann, noe som kan gjøre at temperaturen i havbunnen kommer over frysepunktet og dermed smelter permafrosten. Det vil igjen gi en sterk temperaturøkning med ytterligere smelting av gasshydrater.

Problemet med permafrost er at hvis den først har begynt å smelte, kan prosessen ikke reverseres.

Laboratorieeksperimenter viser at temperaturen har kraftige effekter på metanproduksjonen. Når temperaturen ble økt fra én til ti grader celsius, fikk forskerne en 100 ganger så stor metanproduksjon. En temperaturøkning fra fem til 15 grader, ga forskerne en 50 ganger så stor produksjon av den farlige klimagassen. Dette viser at en temperaturøkning kan føre til en drastisk økning i tilførselen av metan til atmosfæren.