Foreningsleder for Statsbanenes Verkstedforening i Trondheim, Jomar Kvitland, frykter at arbeidsmiljøet har forårsaket døden til flere kolleger.
Endret: 15.11.2011 kl. 06:54
Det må frem i lyset dersom det er en sammenheng mellom arbeidsmiljøet og tidlig død og sykdom blant flere arbeidere på Marienborg.
LES MER: 83 NSB-ansatte døde før pensjonsalder
Det krever foreningsleder for Statsbanenes Verkstedforening i Trondheim, Jomar Kvitland.
- Vi frykter at arbeidsmiljøet preget av løsemidler og dieseleksos kan ha forårsaket døden til flere av våre arbeidskamerater. Mistanken er styrket etter Adresseavisens kartlegging, sier Kvitland.
Vil ha undersøkelser
Han håper Adressevisens søkelys på arbeidsforholdene ved Marienborg på 1980- og 90-tallet vil få konsekvenser.
– Jeg håper det blir en masseundersøkelse rettet mot arbeidere som har jobbet på Marienborg for å kartlegge hva de faktisk har vært eksponert for. En slik undersøkelse kan gjerne skje på andre, liknende verkstedbedrifter. Samtidig bør det skje tiltak som kan forebygge eller forhindre at arbeidere blir syke. Og kravet til verneutstyr bør bli skjerpet, både for arbeidere som skal bruke det, og ledere som skal påse at verneutstyr brukes, sier Kvitland.
TIDLIGERE ANSATT - Jeg følte meg forgiftet
TIDLIGERE ANSATT: - Løsemidlene luktet som fransk prostitusjon
PÅRØRENDE: - Kunne far vært i live i dag?
Kritisk til ledelsen
Han liker dårlig at NSB-ledelsen ikke vil la seg intervjue i saken.
- Dersom det er slik at NSB nekter å uttale seg, samtidig som de gir det som må oppfattes som munnkurv til personell i bedriftshelsetjenesten, kan jeg ikke annet enn å mistenke NSB for å ha «svin på skogen» i denne saken.
Kvitland sender en tanke til tidligere yrkesaktive arbeidskolleger som sliter med helsa.
– Jeg håper de som har pådratt seg en yrkesskade får erstatning. Penger kan ikke gi dem helsa tilbake, men kan gjøre hverdagen lettere og mindre bekymringsfull. I dag er dokumentasjonsjobben for den enkelte komplisert og tidkrevende. Håpet er at oppmerksomheten rundt denne saken kan gjøre veien frem til yrkesskadeerstatning lettere for noen, sier Jomar Kvitland.
Ingen kommentar
NSB ønsker ikke å stille til intervju med Adresseavisen.
«De konkrete spørsmålene Adresseavisen stiller i saken vil være vurderingstemaer i en eventuell rettslig behandlig av erstatningskrav fra nåværende eller tidligere ansatte. Vi ber derfor om forståelse for at NSB ikke ønsker å gi noe intervju eller på annen måte vil kommentere disse i media»
LES FLERE MARIENBORG-SKJEBNER I LØRDAGENS UTGAVE AV UKEADRESSA
Kjøp og les Adresseavisen på din pc her
Diskuter denne saken
Innsendt av Per Arne Berge, 13.11.2011 00:02:38
vil jeg tillate meg å nevne et " lite " problem i denne reportasjen. Dette baserer seg , etter min erfaring, på en meget omfattende misforståelse. De fleste oppfatter BEDRIFTSHELSETJENETEN som noe som har med de ansatte å gjøre. Fakta er det stikk motsatte. Bedriftshelsetjenten har med bedriftens helse å gjøre og gir derfor f... i de ansatte.
Har noen andre erfaringer så ser jeg fram til disse.Innsendt av Trondheims gutt, 11.11.2011 13:01:51
I USA ble det på 80-tallet gjennomført en undersøkelse som påviste at lokomotivførere på diesellokomotiver hadde 45 prosent overhyppighet av kreft i forhold til resten av befolkningen. Her i landet er det avgiftslettelser for å få flere til å kjøpe dieselbiler...
Innsendt av Arne JL, 11.11.2011 12:21:14
Til tross for at fagforeningene hadde en dominerende rolle i disse bedriftene, ser det ut til at de hadde feil fokus. Deres hoved aktiivitet var av politisk art. Medlemmenes helse og arbeidsmiljø var ofte saker som ble glemt. Årsaken var manglende innsikt og forståelse. Intern kritikk ble dysset ned. Det som nå kommer fram er at staten er dårlig til å kontrollere staten. Den store tragedien er at staten ikke tar ansvar for skader de har påført sine arbeidere. Vi har et "Arbeiderparti" i regjering. Hvordan kan situasjonen bedres?
Innsendt av Grønnsak, 11.11.2011 14:44:57
Enhver som arbeidet som maler,billakkerer,arbeidere på gamle smelteverk, varmforsinkings anlegg,bilverksted,sykkelfabrikker,sliperier,impregneringsverk,isolasjonsfabrikker,jernverk,tegelverk,sandtak,pukkverk,skogssprøyting,gruver, i landbruket osv...kan fortelle om lignende forhold for bare et par tiår tilbake.Og ble man ikke "miljøpåvirket", så var det stor sjangse for at du falt ned fra ei kran, fikk fingrene inn i noen reimer eller at en og annen finger forsvant på et sagblad.Eller fingre ble klemt til pizza i ei presse.På Nordsjøen i de første år, ble ikke tap av fingre registrert som arbeidsulykke ,har jeg hørt.Ikke mens amerikanske cowboyer sto for opplæringen.Og til sjøs fikk man høre at arbeidervernloven ikke var gjeldende.De hadde egne regler de. Slik var vår hverdag dengang.Ikke alltid visste man bedre heller. Skal vi alle ha erstatning?
For å dra det enda lengre....I gamle fiskevær finnes det nesten ikke mannsnavn på gravstøttene...De fikk en våt grav.Og staten var ihvertfall ikke de dårligste til å betale ut trygd til sine "egne". Selv gikk jeg på en yrkesskole engang...hvor vi sveiset med elektriske elektroder i samme rom som man sto å arbeidet med verkstedmaskiner og hadde sin arbeidsbenk,helt uten avtrekk....Røyken lå tett i rommet utover dagen og lærerne forsvat inn på spiserommet det meste av dagen.Og hørselvern når man skulle slipe,jo vi brukte da det...om man fant noe som var ledig.Selv der....man ble godt oppdratt...Innsendt av JTF, 11.11.2011 11:38:25
Alt i livet har risiko... Life's a bitch and then you die... DEAL WITH IT!
Innsendt av R Pettersen, 11.11.2011 12:32:57
Jeg jobber på et av NSB's verksted i dag og føler det ligger mange utalte historier her. Blandt annet fra asbesttiden, hvor gutta blandet asbest i store kar, mens de blandet kom det hvitt skum ut av munnen deres.
