Småbarnsmammaen på Lade er bare en av mange som mener at Trondheim kommune har økt husleiene langt over hva beboerne er i stand til å betale.

- Selv om jeg får bostøtte er økningen mer enn jeg klarer. Den nye husleia er på 8340. Med statlig bostøtte ender jeg opp med ny husleie på 5800, mot tidligere 3540.

Veronica Olsen ble anbefalt å søke supplerende livsopphold for å kunne betale, men hun nekter å bli sosialklient.

- Jeg startet med rus i elleveårsalderen, og har hatt en tøff kamp, men klart å være rusfri de siste fem årene. For to år siden ble også datteren min født. Hele veien er det snakk om å ta verdivalg og bli selvstendig. Å ta imot sosialstønad vil derfor være det helt motsatte av hva jeg forsøker å leve etter og stå for.

- Jeg vil ikke være en mamma som lever på sosialen, sier Olsen.

Avslag på klage

I stedet for å skrive under på ny leiekontrakt, sendte Veronica Olsen en skriftlig klage på økningen av husleia.

Som svar fikk hun først et brev om fraflytting innen 14 dager, og da hun ringte Trondheim Eiendom fikk hun beskjed om at svaret på klagen var sendt i posten.

- Jeg hadde ikke ro i meg til å vente på postgangen, så jeg hentet svaret. Som jeg fryktet, har jeg fått avslag på klagen. Økningen på husleia opprettholdes, og jeg må betale, forteller hun.

- Men når jeg kontakter Trondheim Eiendom sier de at jeg skal se bort fra brevet om fraflytting. Nå vet jeg ikke hva jeg skal tro. Jeg har ikke noe sted å flytte, og vet ikke hva jeg skal gjøre, sier Olsen oppgitt.

- Vi sender ut standardbrev

- Varslet om fraflytting blir sendt ut, uavhengig av klagesaken. Det er et standardbrev, som sikrer de juridiske konsekvensene når som i dette tilfellet, leietaker ikke har betalt hele husleien og ikke har signert ny kontrakt, sier avdelingsleder Trond Hegge i Trondheim Eiendom.

Ifølge Hegge kan ikke den kommunale utleieren tilpasse drift og husleiefastsettelse etter den enkelte leietakers økonomi.

- Dersom en av våre leietakere kvalifiserer for kommunal eller statlig bostøtte, eller evt andre støtteordninger, så ligger det under avdelingen for Helse- og velferd, sier Hegge.

Han mener at gjennomføringen av den nye husleiemodellen med utgiftsdekkende husleie har vært god.

- Vi har registrert noen feil, og fått noen klager, men i den store sammenhengen føler jeg at dette har gått bra, sier Hegge.

- De tråkker på folk

Veronica Olsen derimot, føler det motsatte.

- De tråkker på folk. Kommunal bolig skal gies til de som ikke har økonomi til å leie på det private markedet, men folk skal samtidig hjelpes til selvstendighet.

Olsen mener den politikken som nå føres har motsatt virkning.

- Folk blir satt i en avhengighet, og stigmatisert som mottakere av sosialhjelp. Kommunaldirektør Helge Garåsen i Helse- og velferd, sier at det av og til oppstår paradokser med tanke på enkeltpersoner.

- Men vi kan ikke alltid lage særordninger for disse. Dersom man ikke kvalifiserer for kommunal eller statlig bostøtte, anbefaler jeg å søke for andre ordninger ved Nav. I praksis betyr det sosialhjelp, vi har ingen andre ordninger i dag, sier kommunaldirektøren.

- Kommunal bolig er også sosialhjelp

Garåsen mener at også billige kommunale boliger er en form for sosialhjelp.

- Dette er billige boliger, med tilskudd gjennom bostøtte, og ment for de som ikke  har økonomi til å leie i det private markedet. Når vi nå øker husleia, får vi luket ut de som leier kommunal bolig uten å ha behov for denne hjelpen. Det betyr at vi får frigjort boliger til andre som trenger dem mer.

Kommunaldirektøren har så langt ikke tall på hvor mange leietakere det er som ikke får hjelp gjennom bostøtteordningene.

- Vi skal evaluere overgangen til utgiftsdekkende modell i høst. Da får vi også svar på om bostøtteordningen må omfatte flere. Det vil i så fall bli en politisk vurdering, sier Garåsen.