- Vi har fått med oss kritikken, og tar den med oss videre, sier lederen av psykiatrisk gruppe i Den rettsmedisinske kommisjon (DRK) til Adresseavisen.

I går snakket han for første gang etter at Anders Behring Breivik ble dømt til 21 års forvaring fredag i forrige uke. Psykiatrisk gruppe har kvalitetssikret begge sakkyndige rapportene i terrorsaken.

Kritikk mot kommisjonen

Kommisjonen skal gjøre retten oppmerksom på «vesentlige mangler». De hadde ingen vesentlige bemerkninger til den første rapporten, som fant Breivik utilregnelig. Det hadde de derimot til rapport nummer to som konkluderte med at terroristen ikke var psykotisk 22. juli i fjor. Men under Melles fem timer lange forklaring i Oslo tingrett i juni, kom det frem at psykiatrisk gruppe hadde innvendinger til den første rapporten, men at de ikke anså bemerkningene som vesentlig. I dommen står det at retten ikke ville «blitt kjent med kommisjonens vurdering av at sentrale diagnostiske kriterier for schizofreni var dårlig dokumentert», dersom representanter for kommisjonen ikke var blitt innkalt til å forklare seg. Dommerne mener også at kommisjonens bemerkninger til den første rapporten ikke var mindre vesentlige enn manglene som ble påpekt i den andre rapporten.

- Det er to ting som peker seg ut, sier Karl Heinrik Melle om dommen.

- Jeg ser at vi må jobbe internt med måten vi uttaler oss på. Den tradisjonelle måten vi formulerer våre svar på ble ikke oppfattet entydig av retten. Det andre er rettens alvorlige kritikk mot psykiatrisk gruppe om hva som vurderes som vesentlige mangler. Her må vi jobbe med grenseoppdragning: Hvor går grensen for en vesentlig mangel som retten må opplyses om, sier avdelingssjefen ved Brøset. Han har jobbet med rettspsykiatri fra 1993, og ble i desember 2010 leder av DRKs psykiatriske gruppe.

- Tar du selvkritikk på noe av kommisjonens arbeid?

- Vi diskuterte ulike ting rundt den første erklæringen, og ulike scenarioer rundt hva vi kunne gjøre. Mesteparten av tiden brukte vi på de bemerkninger vi ikke oppfattet som vesentlig. Etter diskusjonen konkluderte vi med «ingen vesentlige bemerkninger». I lys av dommen er det naturlig å tenke at om vi hadde tatt med de bemerkninger som vi presenterte i retten, som vi ikke anså som vesentlig, så hadde retten vært mer opplyst. Det ser jeg, sier Melle.

Mange har stilt spørsmålet ved om det har gått prestisje i saken. Det avviser Melle.

- Hvordan har du opplevd presset før, under og etter rettssaken?

- Det har vært en betydelig oppmerksomhet og mye kommentarer rundt arbeidet vårt. Jeg kan akseptere faglig kritikk der de mener vi har gjort feilvurderinger, men gjentatte spekulasjoner rundt motivene våre har vært ubehagelig, sier psykiateren.

- Ser du at båndene mellom psykiatere og kommisjonen kan oppfattes som for tette?

- Ja. Et av poengene med opprettelsen av C-kurs (spisskompetansekurs i rettspsykiatri) er at det er et veldig lite fagmiljø, og at dermed vil det hele tiden kunne oppstå situasjoner der folk vil kunne tenke at det er tette bånd, mener han.

Tillit

Mandag tok Aftenposten til orde for at kommisjonens leder og hele psykiatrisk gruppe må gå. Også flere psykiatere har uttalt at kommisjonen ikke har tillit.

- Hva tenker du om det?

-Vi drøftet dette i psykiatrisk gruppe mandag. Vi har valgt å forholde oss til de som har oppnevnt oss (Justisdepartementet, journ.anm). Jeg oppfatter det slik at ingen har bestemt seg for å trekke seg.

- Heller ikke du?

- Nei.

- Ser du at tilliten til kommisjonen er blitt svekket?

-Jeg ser at det har vært reist spørsmål om det.

- Hva skal dere gjøre med det?

- Vi jobber systematisk med å prøve å gjøre som lov og forskrift sier. Når vi får tilbakemeldinger fra retten om at de ikke opplever arbeidet vårt som tilfredsstillende, eller at det kunne vært gjort annerledes, så må vi ta det med videre.

- Hvilke konsekvenser vil dommen få for rettpsykiatrien?

- Folk vil nok være mer kritisk til de sakkyndiges arbeid både i det offentlige rom og i rettssalen. En endring kan bli at både retten og de sakkyndige blir mer bevisst på at de sakkyndige er rettens rådgivere , og at selve tilregnelighetsspørsmålet er en beslutning som tilligger retten. Retten må ta mer ansvar for den beslutningen, og vekte uttalelser fra sakkyndige mer kritisk.

Justis- og beredskapsminister Grete Faremo har varslet et nytt utvalg som skal vurdere straffelovens regler om utilregnelighet. Melle er skeptisk til å innføre hastetiltak i rettspsykiatrien, men mener et tiltak kan være mer bruk av tvungen observasjon etter straffeprosessloven, uten at det blir særlig endring i dagens praksis.

- Hva er den viktigste lærdommen etter denne saken?

- At man alltid vil kunne være mer presis i det arbeidet en gjør.