Gå til mobilutgaven
Tips oss 24 timer i døgnet på 07200!
  • Send SMS eller MMS med bilder til 07200, kodeord TIPS
  • Send epost til 07200@adresseavisen.no
  • Ring 07200 (telefonen er betjent hele døgnet)

Hver måned belønner vi det beste tipset med inntil 10.000 kroner. Alle tips blir vurdert. Du kan også benytte dette skjemaet:

forsiden / Nyheter / Trondheim

- Vi kunne opplyst retten bedre

Grillet i fem timer: Karl Heinrik Melle forklarte seg om kommisjonens arbeid med psykiater-rapportene i Oslo tingrett. (Foto: Scanpix)

Grillet i fem timer: Karl Heinrik Melle forklarte seg om kommisjonens arbeid med psykiater-rapportene i Oslo tingrett. Foto: Scanpix

- Vi kunne opplyst retten bedre

Karl Heinrik Melle i Den rettsmedisinske kommisjon sier at de kunne vært mer presise og informert retten bedre om manglene i den første sakkyndigrapporten.

19 annonser fra 1970 du ikke finner maken til i dagens Adresseavisen

Vi har gravd i arkivet og serverer deg 19 annonser fra Adresseavisen i 1970. (Bla deg gjennom bildene i galleriet over).

Tekniske problemer med Adressas telefonsystem

Vil bli fikset i løpet av morgenen.

Jerven i Bymarka lever fortsatt

Ferske bilder fra viltkamera bekrefter at jerven lever.

Høylytt krangling førte til politiutrykning

Flere patruljer rykket ut til voldsmelding i Midtbyen.

Lastebil rygget på moped

Kvinnelig sjåfør hadde knesmerter.

Kjedekollisjon i Trondheim

Tre biler involvert i trafikkulykke på Singsaker.

Beruset gutt (17) kjørte fra politiet på moped

Bakpå satt en passasjer uten hjelm.

Branntilløp på Lade endte med narkofunn på badet

To personer befant seg i leiligheten da et telys førte til brann.

–Jeg oppfatter det slik at ingen har bestemt seg for å trekke seg.

Karl Heinrik Melle (52)
Spesialist i psykiatriOverlege og avdelingssjef ved St. Olavs Hospital, avdeling BrøsetLeder av psykiatrisk gruppe i Den rettsmedisinske kommisjon siden 2010. Jobbet med rettspsykiatri siden 1993.
Saken oppdateres Last inn siden på nytt

- Vi har fått med oss kritikken, og tar den med oss videre, sier lederen av psykiatrisk gruppe i Den rettsmedisinske kommisjon (DRK) til Adresseavisen.

I går snakket han for første gang etter at Anders Behring Breivik ble dømt til 21 års forvaring fredag i forrige uke. Psykiatrisk gruppe har kvalitetssikret begge sakkyndige rapportene i terrorsaken.

Kritikk mot kommisjonen

Kommisjonen skal gjøre retten oppmerksom på «vesentlige mangler». De hadde ingen vesentlige bemerkninger til den første rapporten, som fant Breivik utilregnelig. Det hadde de derimot til rapport nummer to som konkluderte med at terroristen ikke var psykotisk 22. juli i fjor. Men under Melles fem timer lange forklaring i Oslo tingrett i juni, kom det frem at psykiatrisk gruppe hadde innvendinger til den første rapporten, men at de ikke anså bemerkningene som vesentlig. I dommen står det at retten ikke ville «blitt kjent med kommisjonens vurdering av at sentrale diagnostiske kriterier for schizofreni var dårlig dokumentert», dersom representanter for kommisjonen ikke var blitt innkalt til å forklare seg. Dommerne mener også at kommisjonens bemerkninger til den første rapporten ikke var mindre vesentlige enn manglene som ble påpekt i den andre rapporten.

- Det er to ting som peker seg ut, sier Karl Heinrik Melle om dommen.

- Jeg ser at vi må jobbe internt med måten vi uttaler oss på. Den tradisjonelle måten vi formulerer våre svar på ble ikke oppfattet entydig av retten. Det andre er rettens alvorlige kritikk mot psykiatrisk gruppe om hva som vurderes som vesentlige mangler. Her må vi jobbe med grenseoppdragning: Hvor går grensen for en vesentlig mangel som retten må opplyses om, sier avdelingssjefen ved Brøset. Han har jobbet med rettspsykiatri fra 1993, og ble i desember 2010 leder av DRKs psykiatriske gruppe.

- Tar du selvkritikk på noe av kommisjonens arbeid?

- Vi diskuterte ulike ting rundt den første erklæringen, og ulike scenarioer rundt hva vi kunne gjøre. Mesteparten av tiden brukte vi på de bemerkninger vi ikke oppfattet som vesentlig. Etter diskusjonen konkluderte vi med «ingen vesentlige bemerkninger». I lys av dommen er det naturlig å tenke at om vi hadde tatt med de bemerkninger som vi presenterte i retten, som vi ikke anså som vesentlig, så hadde retten vært mer opplyst. Det ser jeg, sier Melle.

Mange har stilt spørsmålet ved om det har gått prestisje i saken. Det avviser Melle.

- Hvordan har du opplevd presset før, under og etter rettssaken?

- Det har vært en betydelig oppmerksomhet og mye kommentarer rundt arbeidet vårt. Jeg kan akseptere faglig kritikk der de mener vi har gjort feilvurderinger, men gjentatte spekulasjoner rundt motivene våre har vært ubehagelig, sier psykiateren.

- Ser du at båndene mellom psykiatere og kommisjonen kan oppfattes som for tette?

- Ja. Et av poengene med opprettelsen av C-kurs (spisskompetansekurs i rettspsykiatri) er at det er et veldig lite fagmiljø, og at dermed vil det hele tiden kunne oppstå situasjoner der folk vil kunne tenke at det er tette bånd, mener han.

Tillit

Mandag tok Aftenposten til orde for at kommisjonens leder og hele psykiatrisk gruppe må gå. Også flere psykiatere har uttalt at kommisjonen ikke har tillit.

- Hva tenker du om det?

-Vi drøftet dette i psykiatrisk gruppe mandag. Vi har valgt å forholde oss til de som har oppnevnt oss (Justisdepartementet, journ.anm). Jeg oppfatter det slik at ingen har bestemt seg for å trekke seg.

- Heller ikke du?

- Nei.

- Ser du at tilliten til kommisjonen er blitt svekket?

-Jeg ser at det har vært reist spørsmål om det.

- Hva skal dere gjøre med det?

- Vi jobber systematisk med å prøve å gjøre som lov og forskrift sier. Når vi får tilbakemeldinger fra retten om at de ikke opplever arbeidet vårt som tilfredsstillende, eller at det kunne vært gjort annerledes, så må vi ta det med videre.

- Hvilke konsekvenser vil dommen få for rettpsykiatrien?

- Folk vil nok være mer kritisk til de sakkyndiges arbeid både i det offentlige rom og i rettssalen. En endring kan bli at både retten og de sakkyndige blir mer bevisst på at de sakkyndige er rettens rådgivere , og at selve tilregnelighetsspørsmålet er en beslutning som tilligger retten. Retten må ta mer ansvar for den beslutningen, og vekte uttalelser fra sakkyndige mer kritisk.

Justis- og beredskapsminister Grete Faremo har varslet et nytt utvalg som skal vurdere straffelovens regler om utilregnelighet. Melle er skeptisk til å innføre hastetiltak i rettspsykiatrien, men mener et tiltak kan være mer bruk av tvungen observasjon etter straffeprosessloven, uten at det blir særlig endring i dagens praksis.

- Hva er den viktigste lærdommen etter denne saken?

- At man alltid vil kunne være mer presis i det arbeidet en gjør.

Vis kommentarer

Adresseavisen ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert før publisering. Debatten er åpen kl 07 (08) - 24. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg. Ditt fulle navn må enten gå fram av epost-adressen eller oppgis som brukernavn/Facebook-profil. Debattregler

comments powered by Disqus