- Jeg tenkte først at dette er en håpløs idé, men etter å ha latt den modne kom jeg - hvorfor er den håpløs? Dette har uroet meg, og jeg har kommet til at vi må ta denne diskusjonen før det er for sent, sier Bovim til adressa.no.

I en kronikk i Dagens Medisin, viser helsedirektøren til at det er færre og færre som gjennomfører verneplikten og at siviltjenesten er borte. Han peker videre på underkapasiteten i mange alminnelige jobber, og drar en parallell til etterkrigtidens behov for å styrke det norske forsvaret.

- Da var det få som argumenterte mot alminnelig verneplikt, og det var heller ikke mange som tok siviltjeneste.

Tre viktige faktorer

Bovim mener et pliktår i samfunnsnyttig tjeneste vil gi unge mennesker yrkeserfaring, innsikt og modning som de kan dra nytte av når de tar høyere utdanning, eller senere i livet.

- Det er særlig tre forhold som er årsaken til denne tanken. Vi trenger mer hjelp til å ta oss av de eldre. Før var dette privatisert, altså med hjemmearbeid, men det vil ikke være tilstrekkelig framover.

- Dernest har vi de som står i tyngre, manuelle pleieyrker. Her klarer vi ikke å bemanne opp sektoren på vanlig måte framover. De som jobber her har et så tungt yrke at de ikke orker å stå i jobben etter fylte 50 år. Jeg tror yngre krefter kan være en god arbeidskraft-reserve i disse yrkene. Kanskje kan de unge også bidra til at de som er eldst orker å jobbe litt lenger?, spør Bovim.

Det tredje forholdet handler om å gi unge mennesker ballast i livet.

- Det er bra for dem å ta del i å hjelpe hverandre i ulike sårbare faser av livet, sier Bovim. Statistikken viser også at fire av ti som begynte på høyere utdanning i 2000 ikke har fullført én grad. Det kan jo ha noe med modenhet å gjøre, mener Bovim.

Han mener et «samfunnsår» skal være kjønnsnøytralt og likestille jenter og gutter.

- Burde vi tenke oss om?

Militærtjenesten var tidligere et modningsår for mange, i dag er det bare én av fire som fullfører førstegangstjeneste og deltar i dette samfunnsåret. Jenter får også innkalling til førstegangstjeneste, men svært få deltar. Ifølge Bovims kalkyler er det 52 000 personer som ikke deltar i dette «samfunnsåret», som han kaller det.

- Burde vi kanskje tenke oss om en gang til? Tenk om disse 52 000 ungdommene ble satt til ulike former for strukturert samfunnsbyggende arbeid, sier helsedirektøren.

For oss i helsetjenesten er det enkelt å si at alternativ bruk av ressursene som et «samfunnsår» for unge vil bety, bør settes inn i omsorgssektoren. For å styrke bemanningen.

Samtidig peker Bovim på at også forebyggende sektor, kulturarbeid, frivillige organisasjoner og innsats i mindre priviligerte land kunne trenge flere hender.

- Min hypotese er at vi kunne avhjelpe uheldige konsekvenser av vår demografiske utvikling.

Vil ha diskusjon

- Norge har mer enn nok penger, men vi kommer til å mangle arbeidskraft fremover. Vi må diskutere dette. Skal de unge kunne velge selv, og er det en fare for at de unge blir presset inn i en jobb, slik at de kanskje ikke blir særlig engasjerte omsorgs- eller kulturarbeidere?, fortsetter Bovim

Det er godt mulig forslaget mitt er helt fånyttes, tøvete og umulig. Men jeg er takknemlig for å høre hvorfor. Slik at vi bevisst kan bestemme oss for å la denne samfunnsplikten smuldrer hen, skriver Gunnar Bovim i sin kronikk.