Ingen norske universiteter har så mange utlendinger blant doktorgradskandidatene som NTNU.

Ved Institutt for marin teknikk kom 12 personer i havn med doktorgraden i første halvår av 2013. Alle var utlendinger.

Erin Bachynski fra Detroit i USA, Chenyu Luan fra Shanghai i Kina og Jacobus de Vaal fra Pretoria i Sør-Afrika er stipendiater som fortsatt jobber med doktorgraden på marin teknikk. De tror Norge tjener på å utdanne utlendinger.

Vil jobbe i Norge

Erin skal begynne i jobb hos Sintef og blir i Norge – i alle fall foreløpig. Chenyu er usikker på hvor han ender, Norge, USA eller Kina. Det spørs hvor jobbmulighetene er. Jacobus er på utkikk etter jobb her i landet.

–Jeg tror de fleste innen vårt fag blir i Norge etter endt doktorgrad, i alle fall i noen år. De som reiser hjem eller til et annet land, og jobber i akademia, vil uansett være med på å bygge nettverk for norske forskningsmiljøer, sier Erin Bachynski. Jacobus van der Vaal tror det samme gjelder de som havner i industrien internasjonalt.

Chenyu Luan minner om at utenlandsstipendiatene også bidrar med veiledning av masterstudenter – og forskningen de gjør i doktoravhandlingen:

–Jeg kommer til å introdusere Norge for venner i Kina. Kinerserne trenger å bli bedre kjent med landet. Mange tror at klimaet er mye verre enn det er, og Trondheim er en fin by.

Det er teknologifagene på NTNU som trekker flest utlendinger. På de humanistiske fagene var alle de elleve som tok doktorgraden i første halvår 2013 norske.

For hele landet har andelen utlendinger som tar doktorgraden økt kraftig. I fjor ble 35 prosent av alle doktorgrader tatt av en utenlandsk statsborger. Økningen er klart størst på teknologi, der 67 prosent av dem som fullførte doktorgraden i 2012 kom fra et annet land.

Teknologi er magneten

På NTNU er utenlandsdominansen sterkest på Ingeniørvitenskap og teknologi, det største teknologifakultetet. I første halvår i år klekket fagfeltet ut 38 personer med doktorgrad, 29 av dem var utenlandske.

Fakultet for Informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk har også en klar overvekt av utenlandske, 67 prosent av de ferdige kandidatene i første halvår hadde utenlandsk pass, opp fra 59 prosent i samme periode i fjor.

–Ikke et problem

Dekanus Ingvald Strømmen ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi synes ikke det er et problem at NTNU utdanner så mange fra andre land. Tallene for første halvår er ikke helt representative, mener han.

Doktorgradsstatistikken til Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) viser at utlendingsandelen blant de ferske doktorene ved Strømmens fakultet var 63 prosent i 2012.

–Vi har hatt en økende andel utenlandske stipendiater. Dette er dyktige folk som tas opp på samme vilkår som andre. Mange av dem blir igjen i Norge. Det gjelder først og fremst på områder som marin og petroleum, der Norge har store internasjonale selskaper. Kandidatene som drar tilbake til hjemlandet blir del av et nettverk som vi også har nytte av.

Men Strømmen vedgår at han gjerne skulle sett flere norske søkere.

–Vi må bli flinkere til å selge doktorgradsstudiet. Samtidig ville det vært fint om næringslivet hadde etterspurt kandidater med doktorgrad mer, sier Ingvald Strømmen.