I fjor ble det bygd 349 nye boliger i Trondheim. I landets tredje største by har ikke boligbyggingen vært lavere på de 28 årene som det finnes statistikk for. Samtidig er Trondheim inne i en periode med rekordhøy vekst i folketallet. I fjor økte antall innbyggere med 2643 personer. Folketallsveksten tilsier at det er behov for en årlig boligbygging som er om lag fire ganger større enn den var i fjor. Dessverre kan vi ikke håpe på noen snarlig bedring. Antall godkjente byggesøknader peker mot en viss økning, men verken i år eller neste år vil boligproduksjonen være i nærheten av det nivå som trengs for å skape balanse i markedet.
Det er mange årsaker til ubalansen. For det første har boligbyggingen alltid svingt mye; fra de høyeste topper til de dypeste daler. Både for mye og for lite skaper utfordringer. Videre er det ingen tvil om at det lave tallet på nybygg er et etterslep fra finanskrisen.
I årene da temperaturen i boligbyggingen var for stor, var det lukrativt å kjøpe leiligheter med den hensikt å tjene penger på videresalg, ikke for å bo der selv. Det lave antall nye boliger skyldes blant annet at de såkalte spekulantene forsvant fra kjøperlisten i leilighetsprosjekter for noen år siden. Det er mulig å forstå en viss moralsk forargelse mot pengespekulasjon når det handler om tak over hodet. Men tørken i boligmarkedet viser at spekulantene har en rolle som olje i boligmaskineriet.
Det er flere grunner til å glede seg over utsiktene til at Trondheim får sterk vekst. Men vi skal heller ikke være blind for utfordringene. Det skal bygges barnehager, skoler og sykehjem for å ta hånd om mennesker i ulike livsfaser. Flere mennesker gir også økt press på transportsystemet. I Trondheim er det vedtatt en strategi med å bygge tettere og høyere for å møte behovet for mer plass. Men små leiligheter dekker ikke alle behov. Aktører i boligbransjen peker på at det nå er ekstra stort behov for familieboliger. Derfor vil boligbyggingen i tiårene som kommer fortsette som et parløp mellom høyt og tett og arealkrevende og lavt.
På kort sikt er vår største bekymring knyttet til den prisstigningen som uunngåelig kommer når det er langt flere kjøpere enn selgere. Høye priser er i seg selv en stor utfordring. Statistisk sentralbyrå spådde nylig at lånerenten om tre år kan ligge opp mot syv prosent.
Resultatet blir store lån og høy rente. Det kan bli svært vanskelig for mange unge å kjøpe inngangsbilletten til boligmarkedet.