Han kunne gått inn i pensjonisttilværelsen og funnet roen, men det er helt uaktuelt for 65 år gamle Egil Mogstad.
- For meg er meningen med livet å arbeide. Å slappe av er oppskrytt. Én gang i året biter jeg meg fast i en solseng på grunn av psoriasis. Men en uke er nok, jeg hadde ikke holdt ut ett minutt lenger, sier han og legger til; men ære være folk som klarer å slappe av.
Egil møter «høvdingen»
Egil Mogstads første møte med katolisismen skjedde da han fikk kontakt med pater Olav Müller i Trondheim.
- På gymnaset skulle jeg skrive særoppgave om den spanske inkvisisjonen, og min onkel Olaf satte meg i kontakt med pater Olav. Jeg var ungdomsarbeider i Metodistkirken, og det skapte nok litt bruduljer da jeg fikk pater Olav til å tale i adventstiden, for første gang i en protestantsik kirke på 60-tallet.
Pater Olav har fulgt ham gjennom hele livet, og Egil kaller ham bare «høvdingen».
- Pater Olav er en skjult kraftkilde i Trondheim og har betydd og betyr mye for svært mange - også utenfor menigheten. Jeg pleier å besøke ham hver søndag når jeg er hjemme. Og selv om han ikke deltar i prosesjonen søndag, så sitter han på galleriet.
Lappen som endret livet
Etter examen artium i 1967, reiste 19 år gamle Egil Mogstad til Paris for å studere kunsthistorie. Her ble han kjent med en studentprest, som en dag stilte spørsmål ved kunststudiene - var det dette han virkelig ville? Dette resulterte i at Egil fikk en lapp, revet ut studentprestens 7. sans, med veibeskrivelse til dominikanerne i studentklosteret Le Saulchoir, sør for Paris. Denne lappen endret livet til 19-åringen, og henger i dag innrammet på veggen.
- Som au pair hos dominikanerne fikk jeg et møte med klosterlivet som var fantastisk. Jeg fulgte tidebønnene, og kunne lese og forstå liturgien med min latin-gresk fra gymnaset. Tilbake i Norge i 1968 begynte jeg ved embetsstudiene i teologi ved Universitetet i Oslo.
Katolske veiledere
Under studietiden hadde Mogstad praktikum hos dominikanerne i Oslo, og de åndelige veilederene fant han i den katolske leiren, blant annet Per Bjørn Halvorsen (1939-2007) og Arne Fjeld. Men han konverterte ikke. I 1974 ble han hjelpeprest i Nidarosdomen, og før han sluttet etter to år, hadde han innført midnattsgudstjeneste til jul og påske, våkenatt til Olsok og tidebønner. Sammen med Karl Gervin, reviderte han guidetilbudet i Nidarosdomen og satte røde kapper på guider og andre med publikumskontakt.
Så kom overgangen.
- Jeg sa opp stillingen, meldte meg ut av den norske kirken 2. september 1976 og ble opptatt i den katolske kirke to dager senere av p.Hallvard Rieber-Mohn. Deretter dro jeg til Frankrike og ble ordensbror hos dominikanerne. Der ble jeg i fire år, og avla de timelige løfter. De to siste årene var jeg i et gammelt kloster i Paris, før jeg reiste hjem i 1979 med en alvorlig infeksjonssykdom. Jeg var så syk at to måneder er helt hvisket ut av minnet.
«Den gylne omvei»
Tilbake i Trondheim var det meningen at Egil Mogstad skulle tenke seg om før han avla de evige løfter.
- I stedet ble jeg vikarlærer på «Katta».
Det ene tok det andre, og årene gikk. Vikarlæreren tok fransk og pedagogisk seminær og fikk fast stilling - på restene av Norges eldste lærerstilling, det teologiske lektorat ved Trondheim katedralskole. Svært mange har hatt Egil Mogstad som lærer ved «Katta», og han har hatt flere av landets organister og kantorer som studenter ved Trøndelag musikkonservatorium. Det ble til sammen 32 år som lærer.
- Hele min historie, har vært helt fantastisk for meg. Noe jeg aldri hadde våget å tro. Jeg liker å låne mottoet til Inderøy kommune, og beskriver disse årene som «den gylne omvei». Jeg har et spesielt forhold til Frankrike, og det er to byer i mitt liv. Paris og Trondheim, og jeg har levd med Paris i hele mitt voksne liv, både religiøst og i voksenlivet.
Historisk begivenhet
Vigslingen av Egil Mogstad er historisk. Man må helt tilbake til middelalderen, og kanskje enda lenger tilbake i tid for å finne en trondhjemmer som blir vigslet til katolsk prest i Trondheim.
- Hva tenker du om det?
- Hm, tenker jeg. Det også ja. Jeg har mer enn nok med å balansere det som skjer for min egen del, men det går jo opp for meg, at for allmenheten blir dette en sak man henger seg opp i, sier Mogstad og lar religionslæreren ta over; - Vi har trondhjemmeren Erlend Haldorsson på 1600-tallet som ble katolikk og prest og kom hjem til Trondheim og prøvde seg. Han endte som sogneprest i Gdansk. Det har vært norske katolske prester etter reformasjonen også, men de fleste ble oppdaget og kastet ut. Forbudet kom i 1536, men det strammet seg til i 1660. En av sønnene til biskopen i Nidaros, Peder Krogh - som bygde Bakke kirke, ble katolsk prest. Han endte i Roma og mistet retten til å noen gang komme tilbake til Norge, forteller Mogstad.
Vil ha norsk forankring
Egil Mogstad forteller om en menighet som på mange måter har blitt sprengt, og står i en veldig ny situasjon.
- Vi vokser med 10-15 prosent i året og teller 5000 registrerte medlemmer, og tallene er ufullstendige. Vi får troende fra hele verden, og mange av dem våger ikke registrere seg. Som ordfører Rita Ottervik har sagt, dette er det viktigste integreringsstedet i byen, her er det jevnbyrdighet. Messen er det sentrale, men samtidig - i det å være norsk i havet av denne Noas ark av en menighet, er det viktig å ha en norsk forankring. Kirken skal være åpen, men rotfestet, sier Mogstad.
Det er biskopen som bestemmer hvor pater Egil skal ha sitt virke, men det er ventet at han blir i Trondheim.
Storslått seremoni
Når seremonien starter i Nidarosdomen søndag klokken 15., er det prosesjon med alle pontifikaler.
- Først går prosesjonskorset, deretter lysbærere, røkelse, kanskje jeg, et ukjent antall prester, og til slutt biskopen omgitt av diakon og de som vokter ham.
- Hva tenker du nå, dagen før dagen?
- Det er forunderlig å se hvordan ringen sluttes, men samtidig både rikt og så dypt. Det er vanskelig å tabloidisere. Det har så mange fasetter, jeg har ikke vært msifornøyd der jeg har vært, men det var hit jeg skulle. Det blir som å komme hjem.
Egil Mogstad vigsles av biskop Bernt Eidsvig på minnedagen for hellige Eystein. (Egils fermingsnavn - navnet katolikker tar når de bekrefter/avgir dåpsløftet) Den katolske kirken har fått låne Nidarosdomen, dørene åpnes klokken 14.30 og seremonien starter klokken 15.