Jesu korsvandring langs Via Dolorosa i Jerusalem har skapt et hav av tradisjoner rundt omkring i hele verden. Langfredag er det korsvandring i mange norske byer, også i Trondheim. Korset bæres fra Vår Frue kirke til Nidarosdomen, med ulike stopp på veien for tekstlesing, bønn, sang og stillhet, til minne om Kristi lidelser på korset.

Ifølge tradisjonen har man 14 stopp langs lidelsesveien, for å minnes spesielle ting som skjedde da Jesus gikk veien. Via Dolorosa, eller lidelsesveien, er den samme veien som pilegrimene følger og som ender opp i Den hellige gravs kirke, Gravkirken.

Økumenisk vandring

I Trondheim er korsvandringen et økumenisk samarbeid mellom flere kristne trosretninger. Tradisjonen tro er det lagt inn 10 stasjoner, hvor de ulike trossamfunnene leser bibelske tekster om Jesu liv og virke, sammen med bønn og salmesang. Byvandringen har korte etapper mellom stoppene, og ender til slutt ved Nidarosdomen. Første stopp under årets vandring var Torget. En representant fra Den evangelisk, lutherske Frikirke leste fra Bibelen og ba om omsorg og god alderdom for våre eldre, om arbeid for de arbeidsløse, om at tiggerne må møtes med vennlighet og at rusmisbrukerne må få hjelp ut av misbruket.

Edmund Zaya og sønnen Josef (14) er opprinnelig fra Irak, og tilhører Strindheim menighet. De var blant dem som bar det tunge korset under vandringen.

- Vi er ortodokse og har bodd i Trondheim i 20 år. Det er en ære å bære korset, sa Zaya.

Mirakelet i Gravkirken

I Jerusalem og Via Dolorosa er de siste fem stasjonene inne i selve Gravkirken. På steinen der Jesu døde kropp skal ha blitt lagt skjer det hvert år et mirakel. Klokken 14 på påskeaften i den ortodokse påsken tennes en flamme i Jesu grav. Den gresk-ortodokse patriarken av Jerusalem er den eneste som er inne i kirken på dette tidspunktet.

Diodorus 1, som var patriark av Jerusalem fra 1981 til 2000, beskriver fenomenet slik: «Fra steinen der hvor Jesus lå, kommer et udefinerbart lys. Det er blått i sin grunnfarge, men har mange avskygninger. Lyset løfter seg ut av steinen, omtrent som tåke som stiger opp fra sjøen, men det er samtidig lys. Lyset beveger seg på forskjellig måte fra år til år.»

På et tidspunkt samler lyset seg i en søyle og endrer karakter. Da tenner patriarken to stearinlys i lyssøylen, og deretter gir han flammen videre til den armenske patriarken og den koptiske. Deretter går han ut av gravkapellet og sprer lyset til alle som er samlet i den stappfulle kirken. Fra Jerusalem føres flammen videre til blant annet Hellas og Ukraina.

Den stille uke

Opptakten til påskefeiringen starter med palmesøndag og Jesu inntog i Jerusalem, der han blir hyllet av folket med palmegreiner. Skjærtorsdag refererer til at Jesus vasket disiplenes føtter denne dagen, og til minne om at Jesus innstiftet nattverden. Langfredag er til minne om Jesu korsfestelse, mens påskeaften er den dagen hvor kirken står samlet i sorg ved Kristi grav.

I protestantisk liturgi er det vanligste at påskemorgen begynner med påskemorgens gudstjeneste og uken fram til 1. søndag etter påske er kirkeårets høydepunkt.

Forklarer kristentroen

Første påskedag fortsetter feiringen av Kristi oppstandelse, og er den dagen som forklarer hele kristentroen. Ikke engang disiplene skjønte Jesu budskap før påskedag og dagene etter. De første som så Jesus levende var kvinnene, og Maria Magdalena møtte Jesus i hagen. De mannlige disiplene møtte Jesus senere.

For mange kristne er påsken, religiøst sett, en viktigere høytid enn jul.