- Døde mens han gjorde det han elsket mest

Familie, slekt og venner tok et siste farvel med Øyvind Slørdahl fra Frikirka i Trondheim i dag.

Øyvind Slørdahl elsket å være i naturen med gode venner. I dag tok familie, venner, slekt og kolleger et følelsesladd farvel med 36-åringen. Foto: CAMILLA KILNES

Saken oppdateres.

Trondheim frikirke på Moholt var fullsatt da sørgende tok et siste farvel med 36 år gamle Øyvind Slørdahl. Han var én av de fire vennene som omkom i skredulykken i Sunndalsfjella mandag 14. april.

Han ble stedt til hvile med familie, slekt, venner og kolleger til stede. Seremonimester Kjell Endre Bonesrønning innledet bisettelsen med å sette ord på det mange følte.

- Det gjør ufattelig vondt å være samlet her i dag. Det har vært uvirkelige dager med sorg, smerte og savn. Det føles så urettferdig og uvirkelig at Øyvind er borte, sa han.

- Ta vare på gode minner

Han tegnet et bilde av en livsglad mann, som var glad i fjellet og det som naturen hadde å by på.

- Han døde med gode venner mens han gjorde noe av det som han elsket mest, fortsatte Bonesrønning.

Seremonimesteren ba familie og venner om å ta vare på alle gode minnene de hadde om Øyvind, og alltid ha dem i hjertet. Han fortalte de sørgende at gutten som vokste opp med mor og far og storebror i Trondheim var en gutt som tidlig viste at han likte å være aktiv. Han valgte blant annet skilinja ved Heimdal videregående skole, mens fritiden var preget av mye friluftsliv og idrettskonkurranser.

Tapte hjertet sitt til fjellet

Øyvind hadde mottoet «Én dag uten trening, er én dag uten mening», og selv da han var sivilingeniørstudent ved NTNU og senere da han fikk seg jobb i Stabburet og Orkla, var han stadig på utfordrende toppturer.

- Da jobben i Stabburet førte ham til Stranda i 2004, tapte han hjertet sitt til fjellet og toppturer, fortalte Bonesrønning. Disse turene ga 36-åringen dyp glede, tilfredshet i livet og en følelse av mestring og frihet.

Øyvind ble også en del av triatlonmiljøet i Norge, og deltok blant annet på Norseman, Ironman og Oslo triatlon. Familien var utrolig stolt av innsatsen, og pappa Sverre fortalte om alle de fantastiske vennene de fikk møte gjennom idretten. Vennekretsen var stor, og det var mange som ble kjent med Øyvind på turer i fjellet eller i konkurransesammenheng.

- Du gjorde det godt i triatlon, og du boblet av tilfredshet når du drev på med det, fortalte pappa Sverre forsamlingen.

Han fortalte om en vond og vanskelig avskjed for familien.

- Vi sitter bare igjen med gode minner. Det var et privilegium å følge deg i idretten, forteller han.

Skulle få sykkelbesøk av nevøen

Storebror Andreas fortalte om en uvirkelig beskjed i sin minnetale.

- Da pappa ringte og sa du var savnet, så kunne jeg ikke tro det var sant. Vi har alltid passet på hverandre, men denne mandagen var jeg ikke der til å passe på deg, fortalte Andreas mens han kjempet med tårene. Han fortalte om en omtenksom onkel til Eirik Andreas.

- Da han fikk trehjulssykkel, så ville han sykle og besøke deg. Du var svært fornøyd med at nevøen din ville bli den første til å sykle Trondheim - Oslo i familien. Vi er veldig glad i deg, og savner deg veldig mye, avsluttet storebroren minneordet.

- Vil savne deg utrolig mye

Onkel John og fetter Sverre holdt også gripende minnetaler om Øyvind, og understreket at savnet ville bli stort.

- Øyvind, min beste venn. Vi vokste opp så tett. Vi kommer til å savne deg utrolig mye, sa fetteren før de siste hilsenene på kransene ble lest opp.

Under sørgehøytideligheten fremførte pianist Takako Ueno og fiolinist Ragni Bjørlykke «Méditation de Thaïs». Flere av de som holdt minnetale understreket at Øyvind var glad i musikk, og han ble stedt til hvile mens tonene av «He ain’t heavy, he’s my brother» av The Hollies og «Gravity» av John Mayer kom ut av høyttalerne. Kisten ble båret ut til tonene av «Våren» av Edvard Grieg.

Bisettelsen ble holdt i Frikirka på Moholt i Trondheim. Hver eneste stol i kirkerommet var opptatt av sørgende. (Foto: CAMILLA KILNES)

Bisettelsen ble holdt i Frikirka på Moholt i Trondheim. Hver eneste stol i kirkerommet var opptatt av sørgende. Foto: CAMILLA KILNES

Gikk du glipp av disse?