Pasienter kan ta journalsnokere

Avdelingene ved St. Olavs Hospital oppfordres til å ta stikkprøver for å avsløre eventuelle ansatte som snoker i kjente menneskers elektroniske pasientjournaler, opplyser sjeflege Inger Williams (t.h.) og prosjektleder Rut Naversen. Foto: NILS H. TOLDNES

– Vi har tatt til orde for at pasienten selv skal få informasjon om hvem som har vært inne på journalen til vedkommende. Flere sykehus tilbyr det allerede, og det vil være et supplement til virksomhetenes egen kontroll, sier Leif T. Aanensen, Datatilsynets avdelingsdirektør for tilsyn og sikkerhet.

Ti har sett loggen

Sjeflege Inger Williams ved St. Olavs Hospital og Rut Naversen, som er leder for innføringen av elektronisk pasientjournal ved sykehuset, opplyser at de det siste året kjenner til ti henvendelser fra pasienter som har hatt mistanke om at uvedkommende sykehusansatte har vært inne i deres elektroniske pasientjournal. Langt de fleste av disse pasientene er selv ansatte ved sykehuset.

– I de ti tilfellene hvor folk har vært mistenksomme i år, så har vi ikke funnet noen ting. De som har fått innsyn har imidlertid vært veldig lettet. Det er greit å få avklart ting og få satt stopper for uroen de har hatt, sier Naversen.

Hver gang sykehusansatte er inne i en elektronisk pasientjournal, lagres dette i en logg. Det er denne loggen som kan avdekke journalsnoking, og det er den sykehuset nå gir innsyn i for dem som ber om det skriftlig.

- Sjekker venner

Aanensen i Datatilsynet minner imidlertid om at det er sykehusene selv som har hovedansvaret for å avsløre eventuelle datasnokere, og ikke den enkelte pasient.

– Man skal ikke dytte ansvaret over på pasienten selv for å følge med på hvem som snoker i journalene, men det kan være et supplement med allmennpreventiv virkning. Man snakker ofte om at det er kjendiser som er utsatt for snoking. Men vi tror at problemet er mye større i forhold til nær bekjentskapskrets, venner og familie, sier Aanensen.

Datatilsynet har siden 2002 ført tilsyn med helseforetakenes bruk av elektronisk pasientjournaler. De har flere ganger avdekket at veldig mange sykehusansatte har hatt for vid tilgang til journalene, samtidig som kontrollen av loggene har vært mangelfulle, ifølge Aanensen.

Han har ikke noe ferskt, konkret grunnlag for å uttale seg om St. Olavs Hospital, men blir ikke overrasket om «de sliter med det samme der».

Ifølge sjeflegen er det klare regler på hvem av de St. Olav-ansatte som får tilgang. Yrke og rolle ved sykehuset styrer hvilken grad av innsyn som gis i de elektroniske journalene. Hun poengterer imidlertid at ingen ansatte er tatt for å lese journaler de ikke skulle ha lest.

Tar stikkprøver

Williams opplyser at sykehuset har interne regler om å ta stikkprøver i loggene.

– Vi anbefaler avdelingene å ta stikkprøver på personer som kan være utsatt for nysgjerrighet, sier sjeflegen, og presiserer at dette kan dreie seg om journalene til folk som er kjent gjennom media, eller egne ansatte som er pasienter.

Blir ansatte tatt for journalsnoking betyr det personalsak og politianmeldelse for brudd på straffeloven. Den planlagte endringen av helsepersonelloven gjør det også straffbart å motta taushetspliktige opplysninger om andre, hvis du ikke har behov for det, sier sjeflegen.

– At ansatte vet at de blir logget er ganske preventivt, sier hun. Men legger til at man som pasient også kan be om at deler eller hele den elektroniske journalen skjermes for innsyn.

– Jeg mener den elektroniske pasientjournalen er en nyvinning for pasientens sikkerhet. Journalen er der bestandig, og vi vet hvor informasjonen ligger. Dette i motsetning til tidligere når vi brukte mye tid på å lete. Datatilsynet har sitt område å passe på – informasjonssikkerheten. Det prøver vi og, det er ingen uenighet her. Men vi må også tenke pasient og pasientsikkerhet når vi gir ansatte tilgang til de elektroniske pasientjournalene, sier Williams.