Ida-Sofie Kvande gleder seg til gjensynet med katten Torres etter at den har vært på loffen i 4,5 år. Det var hennes søster og søsterens samboer som opprinnelig eide katten da de bodde på Moholt studentby i Trondheim.

- Da vi fikk telefonen om at Torres var funnet så var det en helt uvirkelig telefon å få. Det var helt vilt, sier Kvande om telefonen fra Foreningen for omplassering av dyr i Trondheim.

Forsvant fra Moholt

Søsteren til Ida-Sofie hadde hatt Torres i om lag ett år da katten forsvant fra Moholt. Det ble hengt opp lapper og lagt igjen beskjed på dyrebar.no. Søsteren og samboeren gikk rundt i området og ropte på katten, uten resultat.

- De har gått og tenkt på denne katten i alle år. Å få beskjeden om at den er live og i god form var absurd. Det skal bli spennende å se den igjen, sier Kvande, som er på ferie for øyeblikket.

Søsteren og samboeren bodde i Trondheim i to år etter at Torres forsvant, og så flyttet de til Oslo. Nå bor de på Grünerløkka, og det er ikke noe kattevennlig plass ifølge Kvande. Torres skal derfor bli en del av dyrefamilien til Kvande.

- Jeg stiller gladelig opp. Jeg har ei katt, en hund og to hester fra før av. Jeg bor på Fossegrenda, og her er det mange katter fra før av, sier hun fornøyd.

Trodde det var naboens katt

Tirsdag i neste uke skal Kvande hente Torres hos Foreningen for omplassering av dyr, og hun gleder seg stort til gjensynet.

- Jeg var mye sammen med ham da han var liten, men han har sikkert forandret seg en del. Vi får håpe han er blitt mer hjemmekjær, sier hun.

Kirsti Wangberg i Foreningen for omplassering av dyr i Trondheim forteller at mange i bydelen Blomsterbyen hadde lagt merke til katten som skulle vise seg å være Torres, men det tok tid før noen skjønte at den kanskje var på ville veier.

- Mange hadde trodd at den var naboen sin, og den var alltid blid og sosial, og derfor reagerte ikke folk. Til slutt var det noen som la merke til at den sov i garasjer og spiste fra søppeldunker. Da var det noen som sa fra til oss og vi fikk sjekket den. Det viste seg at den hadde chip, forteller hun.

Dermed kunne en glad eier fortelle at det var hennes katt, men at lillesøsteren var den som kunne hente den.

- Moralen er at man alltid må ID-merke katten sin. Da er det alltid håp, sier hun.