Endret: 05.12.2007 kl. 10:26
Med byutvikling som sitt arbeidsområde vil synspunktene hans på hvordan de
nedbrente trebygningene bør erstattes, bli hørt. Nå tar Westerberg til
motmæle mot de som allerede dagen etter brannen krevde at alt må bli som det
var.
Byantikvar Gunnar Houen er ikke i tvil om at det er viktig å
gjenskape det gamle bygningsmiljøet. Også ordfører Anne Kathrine Slungård ga
tidlig uttrykk for at hun så for seg en gjenoppføring i gammel stil.
Moderne
- Kvartalet bør bestå som et fremtidig handelsstrøk,
men ikke nødvendigvis som en kopi. Det vil aldri bli godt nok rent
kvalitetsmessig. Jeg tror det er viktig at vi overholder Midtbyplanens krav
om målestokk og karakter, men det er ikke til hinder for at bebyggelsen kan
få et mer moderne preg.
Westerberg understreker Trondheims
verdier som en av Nordens viktigste trebyer. I forbindelse med
gjenreisningen av kvartalet kan trematerialer bli tatt i bruk på nye måter.
Gjøres dette på en riktig måte, vil konstruksjonene også være godt sikret
mot brann.
- Det blir en stor og viktig diskusjon hva vi vil med
dette kvartalet. Det vi fremfor alt må unngå er en intetsigende bebyggelse
ved den viktigste gågaten i byen.
Nei til signalbygg
- Bør ikke Trondheim nå benytte denne muligheten og reise et signalbygg i for
eksempel 20 etasjer som en markering av byen?
- Nei, det er en både
politisk og faglig holdning at Midtbyen bør ha de mål den har i dag. Den nye
bebyggelsen må forholde seg til andre lave trehus i nærheten og til noe
større høyder i Nordre gate og Dronningens gate, Britannia Hotel,
Postkontoret, Gjensidigegården og Nordengården.
- Men
dette dreier seg om byens viktigste arealer med en meget høy pris. Det
krever høy utnyttelse for å få en full utbygging til å gå sammen økonomisk?
- Det er riktig. Selv meget høye leiepriser i dette områder forsvarer ikke hva
som helst. Derfor må en økonomisk plattform på plass først. Noe av dette vil
være en felles utnyttelse av tomten, kanskje med et par etasjer under bakken.
Westerberg mener kvartalet fortsatt må være preget av aktiviteter omtrent
døgnet rundt. Handel, hotell, restauranter og et innslag med boliger skal
skape liv og røre og lys i vinduene.
- Kontorer som stenger
klokken 16 er mindre ønskelig. Kvartalet må få en form som er karakteristisk
for Midtbyen og en del av 24-timerssamfunnet.
Arkeologisk er
området ved det nedbrente kvartalet ikke av de vanskeligste. Dette skyldes
at det lå ganske landlig til i historisk sammenheng. Dessuten er det meste
av kvartalet allerede ganske endevendt i forbindelse med tidligere
utbygging. Westerberg viser til at man fant lite og ingenting da tomten for
Statens Hus ble undersøkt for noen år siden.
Westerberg
mener organiseringen bak byggingen av Statens Hus kan være noe å tenke på
når det brannherjede kvartalet skal gjenoppstå.
- Her
fant man frem til en felles forståelse hos de ulike interessentene. Dermed
gikk arbeidet meget raskt unna. Erfaringene fra dette bør man ta med seg.
Konkurranse
En eller annen form for arkitektkonkurranse bør
ligge til grunn for gjenoppbyggingen, mener Westerberg. En måte er å be en
gruppe eiendomsutviklere eller arkitekter om å utvikle idéprosjekter slik
det er gjort i Oslo i forbindelse med utbyggingen av bydelen Tjuvholmen.
- Her er det viktig med en avklaring med eierne. Og utbyggingen må
gjennomføres koordinert. Hele tomten må bebygges under ett. Noe annet vil gi
en håpløs økonomi i prosjektet, sier Magnus Heide Westerberg.
