Mannen med guttebøkene

Han var utdannet jurist, men livnærte seg som forfatter og var en av de mest leste i sin tid.

Saken oppdateres.

Bernt Bessesen Lie (1868–1916) skrev for både voksne og barn, men det var guttebøkene hans som ble klassikere, og ble trykt i stadig nye opplag. Voksenromanene ble oversatt til mange språk, men er i dag omtrent glemt.



Heimstaddiktning

Bernt Lies guttebøker tilhører den litteraturen som kalles heimstaddiktning, som ofte handler om forfatteres eget miljø og egen oppvekst, og som kom for fullt rundt forrige århundreskifte. I denne tiden fikk barnelitteraturen sitt store gjennombrudd.

Hovedpersonene i Lies bøker er som oftest gutter i 13-15-årsalderen som går på middelskolen. Den gangen begynte elevene ved en 6-årig middelskole cirka 10 år gamle. Deretter kunne de gå videre til treårig gymnas.



Tidlig skrivelysten

Bernt Lie ble født i Mandal, og bodde som barn også i Trondhjem og Kristiania. Familien flyttet etter hvert til Tromsø da faren - Emil Lie - ble byfogd der. Bernt var da 15 år gammel, og det ble derfor både middelskole og gymnas i nord. Her viste han tidlig tegn på å være skrivelysten; han var blant annet redaktør av en skoleavis og skrev også skolens fanesang til 17. mai i 1889.

Bernt Lie tok juridisk embetseksamen i 1891 og debuterte året etter som forfatter med novellen om den gamle kvenkona «Matje Kajsa». Så kom i tur og orden fortellinger og romaner med guttebøkene «Sorte Ørn», «Svend Bidevind», «Peter Napoleon» og «Guttedage» som henter handlingen fra Nord-Norge. I andre romaner foregår ofte historiene i Italia; Lie bodde i mange år i utlandet, først og fremst i Roma.



Nevø av Jonas Lie

«Fortælling fra det nordligste Norge» tilegnet han onkelen sin, selveste Jonas Lie. Den største suksessen kom med «Søster Judit», som ble etterfulgt av «Et Særsyn». «Mot Overmagt» regnes som hans viktigste roman. Alle fortellingene kom senere samlet ut i 9 bind.

Romanene er underholdende fortalt. Lies familie hørte til embetsstanden, og historiene hans handler ofte om sønner i borgerlig miljø. Men også andre samfunnsklasser blir skildret, for eksempel i «Skårungen», og i fortellingen om Finn-Marja der han skriver om samenes liv og kultur.

Bernt Lie er gravlagt i Tromsø. Han har fått gater oppkalt etter seg også i Tromsø, Mandal og Bodø.









(Foto: INGRID J. BRISSACH)

Foto: INGRID J. BRISSACH

(Foto: INGRID J. BRISSACH)

Foto: INGRID J. BRISSACH

(Foto: INGRID J. BRISSACH)

Foto: INGRID J. BRISSACH

§
Vis debatt
comments powered by Disqus
Gikk du glipp av disse?