forsiden

Satte Trondheim på verdenskartet

Satte Trondheim på verdenskartet

Han ble immatrikulert ved NTH som 16-åring. Nobelprisen fikk han 48 år senere.
(Foto: INGRID J. BRISSACH)

Foto: INGRID J. BRISSACH

(Foto: STIG SUND/NTNU)

Foto: STIG SUND/NTNU

(Foto: STIG SUND/NTNU)

Foto: STIG SUND/NTNU

(Foto: STIG SUND/NTNU)

Foto: STIG SUND/NTNU

(Foto: INGRID J. BRISSACH)

Foto: INGRID J. BRISSACH

(Foto: STIG SUND/NTNU)

Foto: STIG SUND/NTNU

(Foto: STIG SUND/NTNU)

Foto: STIG SUND/NTNU

(Foto: STIG SUND/NTNU)

Foto: STIG SUND/NTNU

(Foto: INGRID J. BRISSACH)

Foto: INGRID J. BRISSACH

(Foto: STIG SUND/NTNU)

Foto: STIG SUND/NTNU

(Foto: STIG SUND/NTNU)

Foto: STIG SUND/NTNU

(Foto: STIG SUND/NTNU)

Foto: STIG SUND/NTNU

Leses nå
 

Saken oppdateres.

Lars Onsager (1903-1976) var en «verdensfjern» professor og visstnok håpløs som foreleser - langt forut for sin tid, ble det hevdet. Det var vanskelig for ham å skjønne at andre ikke var på hans nivå. En elev spurte under en forelesning hva en spinor var og fikk til svar: «En spinor - nei, et sett av spinorer - er ett sett av matriser isomorfe med den ortogonale gruppen», hvoretter forelesningen fortsatte.





Tidlig en ener

Onsager var født i Kristiania. Allerede som 15-åring løste han tredjegrads ligninger uten hjelp. Etter kjemiingeniørutdanning i Trondhjem reiste han til Sveits der han oppsøkte professor i fysikk og senere nobelprisvinner Peter Debye og fortalte ham at teorien hans ikke var riktig. Det endte med en assistentstilling ved høyskolen for den 22-årige freidige nordmannen.

Mesteparten av sitt liv arbeidet Onsager i USA, de siste 34 yrkesaktive år ved Yale University. Han kom flere ganger tilbake til NTH som gjesteforeleser





«Onsagerrelasjonen»

Det var som ung sivilingeniør Onsager tenkte ut teorien som skulle gi ham Nobelprisen mange år senere. Han vant kjemiprisen for sin teori om transportprosesser for molekyler, men var også nominert til fysikkprisen, og hadde dessuten skrevet doktoravhandling i matematikk. Mens han jobbet ved Brown-universitetet, utviklet han de såkalte Onsagers resiprositetsrelasjoner (en statistisk analyse av diffusjon) som ble publisert i 1931. Dette arbeidet ble oversett i mange år, og først i 1968 fikk han altså Nobelprisen for det. Da var han forlengst blitt amerikansk statsborger.

Onsagers arbeid fra 1931 var et av de minste som noen gang var belønnet med doktorgraden. Han sendte også to artikler til vurdering for teknisk doktorgrad ved NTH, men fikk dem i retur fordi ingen forsto dem.





Hedret i USA og Norge

Onsager mottok mange forskjellige priser og var utnevnt til æresdoktor ved åtte universiteter: Harvard, Brown, Rensselaer, Aachen, Chicago, Ohio State, Oxford og NTH.

Familien donerte arkivet og diplomene hans til høyskolen i Trondheim.

I 1993 opprettet NTH et «Onsagerprofessorat» der gjesteprofessorer fungerer i tre til seks måneder, noe som gjør det mulig å trekke store forskere til byen. I år deler NTNU ut Onsagers internasjonale æresprofessorat for 15. gang.

I Norge er Lars Onsager også hedret med et frimerke.





comments powered by Disqus
Fikk du med deg disse?