Den stridige biskopen

Han var i strid med nesten samtlige av stiftets prester og fikk et dårlig ettermæle.

Saken oppdateres.

Peder Krog (1654-1731) var født i Århus som sønn av rektor ved Århus katedralskole Nils Nilsson Krog (norsk prestesønn) og hans første kone Cecilie Blichfeldt (dansk prestedatter).

Gutten var et skolelys, og til brorens bryllup - og kong Christian Vs fødselsdag - deklamerte han vers på 9 forskjellige språk.

Krog studerte først i København, deretter sju år i strekk ved ulike europeiske universiteter, blant annet to år i Rostock og tre år i Wittenberg, der han tok magistergraden i 1675. Tilbake i Danmark gikk han til rektorstilling ved latinskolen i Køge.

I 1681 giftet Krog seg med Anne Dorothea Bremer, datter av borgermesteren i Kiel.





Kongelig krets

Krog tilhørte kretsen rundt Christian Vs elskerinne Sophie Amalie Moth. Det var hennes innflytelse på kongen som gjorde at Krog i 1681 ble prost på Samsø – og senere biskop. På Samsø trivdes Krog godt med familie og studier og slo fra seg tanken om professorat i teologi. Men etter sju år som prost i Danmark, døde biskop Schletter i Trondhjem, og kongen utnevnte Krog til hans etterfølger.





Biskop i Trondhjem

Dette embetet tiltrådte han i 1689 - og ble der i 42 år. I sin tid som trondhjemsbiskop ordinerte Krog 249 prester og innsatte 32 proster. Han fikk bygd og innviet 49 kirker. Mange gamle kirker ble restaurert, hele 26 landskirker etter orkanen i 1689 og Domkirken to ganger etter brannene i 1708 og 1719. Katedralskolen fikk han også bygd opp to ganger.

Bispedømmet omfattet på den tiden også Nord-Norge, og Krog var ti ganger til Nordkapp på sine visitaser. Han var grundig og arbeidsom på reisene, og prester og studenter kom langveis fra for å høre ham.





Misjon og konflikt

I hans bispetid våknet hedningemisjonen for alvor, men Krog delte ikke den nye pietistiske retningens mål og midler. Han kom også i konflikt med Thomas von Westen om misjonsarbeidet blant samene i nord. Mens von Westen ville bruke ordinerte misjonærer og undervise samene på deres eget språk, ville Krog gjøre alt enklere med bruk av lærere på dansk-norsk språk. Han drev en stille krig mot von Westen som hadde kongen på sin side. «Lapplandsmisjonen» trengte mer og mer inn på biskopens område. Men Krog var pålagt å visitere Finnmark hvert tredje år.





Rettssaker

En stor del av Krogs bispetid var preget av strid. Han var involvert i minst 17 rettssaker, og seks av dem gikk helt til Høyesterett. I 13 saker var Krog den saksøkte, i mange tilfeller var saksøkerne prester og skolefolk, og ofte gjaldt det forvaltning av kirkens midler.

I 1700 kjøpte Peder Krog Bakke gård med store eiendommer - og ble «herre over Bakklandet». Her bodde han og kona til de døde. Gårdshusene ble ødelagt i 1718 for at de svenske beleiringstroppene ikke skulle kunne bruke dem. Biskopen fikk bygd nye bygninger og anla reperbane og en stor hage. Hagen fikk navnet Bispehaugen.









(Foto: INGRID J. BRISSACH)

Foto: INGRID J. BRISSACH

(Foto: INGRID J. BRISSACH)

Foto: INGRID J. BRISSACH

(Foto: INGRID J. BRISSACH)

Foto: INGRID J. BRISSACH

Vis debatt
comments powered by Disqus

Trykk her for debattregler

Gikk du glipp av disse?