forsiden

Den stridige biskopen

Den stridige biskopen

Han var i strid med nesten samtlige av stiftets prester og fikk et dårlig ettermæle.
(Foto: INGRID J. BRISSACH)

Foto: INGRID J. BRISSACH

(Foto: INGRID J. BRISSACH)

Foto: INGRID J. BRISSACH

(Foto: INGRID J. BRISSACH)

Foto: INGRID J. BRISSACH

Leses nå
 

Saken oppdateres.

Peder Krog (1654-1731) var født i Århus som sønn av rektor ved Århus katedralskole Nils Nilsson Krog (norsk prestesønn) og hans første kone Cecilie Blichfeldt (dansk prestedatter).

Gutten var et skolelys, og til brorens bryllup - og kong Christian Vs fødselsdag - deklamerte han vers på 9 forskjellige språk.

Krog studerte først i København, deretter sju år i strekk ved ulike europeiske universiteter, blant annet to år i Rostock og tre år i Wittenberg, der han tok magistergraden i 1675. Tilbake i Danmark gikk han til rektorstilling ved latinskolen i Køge.

I 1681 giftet Krog seg med Anne Dorothea Bremer, datter av borgermesteren i Kiel.





Kongelig krets

Krog tilhørte kretsen rundt Christian Vs elskerinne Sophie Amalie Moth. Det var hennes innflytelse på kongen som gjorde at Krog i 1681 ble prost på Samsø – og senere biskop. På Samsø trivdes Krog godt med familie og studier og slo fra seg tanken om professorat i teologi. Men etter sju år som prost i Danmark, døde biskop Schletter i Trondhjem, og kongen utnevnte Krog til hans etterfølger.





Biskop i Trondhjem

Dette embetet tiltrådte han i 1689 - og ble der i 42 år. I sin tid som trondhjemsbiskop ordinerte Krog 249 prester og innsatte 32 proster. Han fikk bygd og innviet 49 kirker. Mange gamle kirker ble restaurert, hele 26 landskirker etter orkanen i 1689 og Domkirken to ganger etter brannene i 1708 og 1719. Katedralskolen fikk han også bygd opp to ganger.

Bispedømmet omfattet på den tiden også Nord-Norge, og Krog var ti ganger til Nordkapp på sine visitaser. Han var grundig og arbeidsom på reisene, og prester og studenter kom langveis fra for å høre ham.





Misjon og konflikt

I hans bispetid våknet hedningemisjonen for alvor, men Krog delte ikke den nye pietistiske retningens mål og midler. Han kom også i konflikt med Thomas von Westen om misjonsarbeidet blant samene i nord. Mens von Westen ville bruke ordinerte misjonærer og undervise samene på deres eget språk, ville Krog gjøre alt enklere med bruk av lærere på dansk-norsk språk. Han drev en stille krig mot von Westen som hadde kongen på sin side. «Lapplandsmisjonen» trengte mer og mer inn på biskopens område. Men Krog var pålagt å visitere Finnmark hvert tredje år.





Rettssaker

En stor del av Krogs bispetid var preget av strid. Han var involvert i minst 17 rettssaker, og seks av dem gikk helt til Høyesterett. I 13 saker var Krog den saksøkte, i mange tilfeller var saksøkerne prester og skolefolk, og ofte gjaldt det forvaltning av kirkens midler.

I 1700 kjøpte Peder Krog Bakke gård med store eiendommer - og ble «herre over Bakklandet». Her bodde han og kona til de døde. Gårdshusene ble ødelagt i 1718 for at de svenske beleiringstroppene ikke skulle kunne bruke dem. Biskopen fikk bygd nye bygninger og anla reperbane og en stor hage. Hagen fikk navnet Bispehaugen.









comments powered by Disqus
Fikk du med deg disse?