Nidarosdomens byggmester

«Tusenvis av mennesker hadde tat opstilling utenfor Domkirken og i de gater hvorigjennem det imponerende sørgetog maatte passere...Det blev i sandhet en av de mest storslagne begravelse som har fundet sted i Trondhjem.»

Saken oppdateres.

Det er ikke vanskelig å forstå hvor høyt Johan Olaf Brochmann Nordhagen (1883-1925) ble verdsatt for sitt arbeid. (Ovenstående sto å lese på førstesiden i Adresseavisen 12. november 1925.)

Andre norske aviser brukte også store ord i forbindelse med hans bortgang: «tragedie», «ypperlig arkitekt», «gjorde vort land rikere», «et av de største tap vi lider i vor generation», «monumental», «uerstattelig tap».

Nordhagen vil for alltid være forbundet med restaureringen av Nidarosdomen.



Tidlig utdannet fagmann

Han var født i Kristiania. Selv kalte han seg bare Olaf Nordhagen. 19 år gammel ble han uteksaminert bygningsingeniør ved Kristiania Tekniske Skole. Etter tre år som assistent hos arkitekt Bredo Greve og hospitant ved Den Kongelige Tegneskole, ble han elev ved kunstakademiet i København og assisterte ved rådhusarbeidene der.



Stor arkitekt

Som 23-åring startet Nordhagen egen virksomhet i Kristiania, og hans første arbeid var Artillerikasernen ved Akershus festning. Samme år fikk han sitt gjennombrudd da han vant arkitektkonkurransen om Bergen offentlige bibliotek.

Nordhagen er også kjent som industriarkitekt på grunn av sine monumentale kraftstasjonsbygninger - Vemork, Årlifoss, Såheim («Rjukans opera»), Glomfjord og Follafoss. Men også mange kirker har han tegnet: Kråkerøy, Uskedal i Kvinnherad, Narvik og Skare kapell i Odda. Andre arbeider er Namsos sparebank, Ila skole, Frimurerlogens forsamlingslokale i Bodø, Fylkesmannsboligen i Elvegata i Trondheim og hans egen bolig «Villa Kroken» i Kronprins Olavs allé 16.



Nordhagen og Nidarosdomen

Olaf Nordhagens viktigste oppgave startet i 1908 da han - 25 år gammel! - ble ansatt som domkirkearkitekt i Trondhjem etter arkitekt Christie.

I konkurransen klarte ikke juryen å enes om en vinner, så Stortinget valgte å ansette Nordhagen uten ny runde mellom de to beste utkastene (Nordhagens «Nidaros gamle sigill» og Henrik Bulls «Kristkirken II»). Etter flere bearbeidelser godkjente tilsynskomiteen og Stortinget i 1913 hans utkast for vestskipet. Nordhagen ble på denne tiden også professor i bygningskunst ved NTH.

Men Nordhagen var vant med å ha kunstnerisk frihet, og i 1915 kom han med et nytt, radikalt forslag av vestfronten (Eposutkastet) som brøt helt med tidligere utkast - og som skapte stor strid. Kort fortalt forårsaket dette «systemstriden» som lammet restaureringen i flere år. Saken ble avklart først i 1923, da Nordhagens planer omsider ble godkjent. Men Nordhagen døde i 1925, bare 42 år gammel, og fikk aldri se den endelige utformingen og rosevinduet han hadde tegnet.

(Foto: INGRID J. BRISSACH)

Foto: INGRID J. BRISSACH

(Foto: INGRID J. BRISSACH)

Foto: INGRID J. BRISSACH

(Foto: INGRID J. BRISSACH)

Foto: INGRID J. BRISSACH

Vis debatt
comments powered by Disqus

Trykk her for debattregler

Gikk du glipp av disse?