Da lagmann Lindboe bodde på Nidareid, ble gården sentrum for radikalerne i Trondhjem.
Endret: 16.09.2009 kl. 10:26
Jacob Albert Lindboe (1843-1902) var Venstres viktigste politiker i Trondhjem og Sør-Trøndelag i 1880-årene. «Trønderhøvdingen» var med og stiftet byens første venstreforening i 1883, Trøndernes Grunnlovsforening, og ble første formann.
Men Lindboe var født og vokste opp i Christiania. Foreldre var kjøpmann Jacob Wibe Lindboe og Amalie Margrethe Oxholm. Allerede som student var han tilhenger av Johan Sverdrup og opposisjonspolitikken på Stortinget.
På kant med familien
Etter cand. jur.-eksamen i 1867 flyttet han til Trondhjem og startet 26 år gammel praksis som overrettssakfører. Ekteskapet med Hanna Jensen, datter av grosserer Anton Jenssen, førte ham inn i det eksklusive miljøet i byen. Så da han i 1882 sto frem som den store radikaler og opposisjonspolitiker, kom han i konflikt med svigerfamilien, på lik linje med mange andre familier som ble splittet på grunn av politisk uenighet i 1880-årene.
Lindboe satt i bystyret fire år frem til 1886. I 1891 ble han utnevnt til sorenskriver på Nordmøre og året etter lagmann i Eidsivating og Frostating lagdømmer.
«Rødglødende lagmand»
I Trondhjem var Lindboe Venstres store folketaler, og Nidareid gård i Ila var et levende politisk hus de tolv årene Lindboe satt som eier. Han ble valgt inn i Venstres landsstyre fra starten i 1884, som nummer to - etter Sverdrup - og ble med i det rene Venstre etter splittelsen. Da partiet i 1894 fikk fire stortingsplasser for Trondhjem og Levanger, var Lindboe førsterepresentant. Han ble gjenvalgt to ganger, men takket nei siste gang. Nasjonale saker og unionsoppløsning var radikalerens brannfakler, og kallenavnet «Den rødglødende lagmand fra Trøndelagen» var det Bjørnson som lanserte.
Unionsmotstander
Lindboe var saksordfører for loven om rent flagg og stemte imot forhandlinger med Sverige. Han var for allmenn stemmerett for menn - og fra 1896 også for kvinner. Han var med og besluttet den første loven om kremasjon og ble også selv kremert. Gustav Vigeland utformet urnen til asken.
Lindboe var i seks år styremedlem i Norges Bank og sju år formann i representantskapet der. Han var aktiv for å få i stand en frimurerlosje i Trondhjem og var med og stiftet Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum der han ble styremedlem i mange år.
I 1899 solgte Lindboe Nidareid gård og flyttet tilbake til hovedstaden.
