forsiden

En gavmild arving

En gavmild arving

Foreldrene døde mens han var ganske liten, men Balthazar Schnitler greide seg bra i livet.
(Foto: INGRID J. BRISSACH)

Foto: INGRID J. BRISSACH

Leses nå
 

Saken oppdateres.

Faren var residerende kapellan på Hitra. Moren, Maren Wensell, var søster av storkjøpmann og skipsreder Hans Wensell. Den unge, foreldreløse Balthazar var født i Trondheim i 1786 og vokste opp hos sin morbror nederst i Kjøpmannsgata. Han tok artium ved Katedralskolen i 1804 og ble cand. jur. i 1808. Men han søkte aldri noe embete, bortsett fra at han ble krigsassessor (dommer).

26 år gammel ble han gift med Dorothea Margrethe Røring. Hennes mor ble senere gift med Hans Wensell som dermed ble pleiefar til både Balthazar og Dorothea. (Unge Schnitler var dermed nevø, pleiesønn og svigersønn av kjøpmannen.) Begge disse parene var barnløse. De unge arvet dermed en stor formue. Schnitler drev ikke Wensells forretning videre, men levde godt og økonomisk uavhengig. Han var veldig godt likt blant folk, hadde solid utdannelse og ble mye benyttet i det offentlige liv. Som medlem av formannskap og bystyre fra 1837, ordfører i to perioder og stortingsmann fra Trondheim nesten uavbrutt fra 1827 til 1845, satte han solide spor etter seg. Han satt i Norges Banks styre i 12 år og var direktør i en årrekke - etter selv å ha bidratt med midler slik at banken ble opprettet. I Trondhjems Sparebank var han styremedlem i 24 år, fra den ble grunnlagt i 1823.

Balthazar og Dorothea Schnitler bodde i (dengang) Strandgaten 14. Bygningen ble revet i 1890-årene da Mathesongården ble oppført der. Som sommersted hadde de arvet eiendommen Bergslien i Steinberget, i strøket der Schnitlers vei ligger. Balthazars søster var gift med veimester Broder Lysholm Krohg som hadde startet planteskole på Kystad, og dermed var det naturlig at landeiendommen ble rikt beplantet.

Schnitler var også veldig opptatt av litteratur og hadde en stor boksamling. Han ga bidrag til opprettelsen av Universitetet i Oslo. Da han døde i 1851, 65 år gammel, etterlot han seg en stor formue. Dorothea levde til 1861. Formuen ble testamentert til veldedige legater, først og fremst til fattige og foreldreløse barn i Trondheim.

comments powered by Disqus
Fikk du med deg disse?