Han var gårdbruker, urmaker, hattemaker, pottemaker og stortingsmann og drev glassverk, paraplyfabrikk - og med oppvigleri.
Endret: 17.01.2006 kl. 14:59
Hans Barlien (1772-1842) overtok farsgården Barlien i Overhalla 21 år gammel - der han var født. I tillegg drev han da som urmaker og klokkebygger.
I 1803 flyttet han til Trondheim og tok borgerskap som urmaker, mens han også var hattemaker. Barlien eide Helsinggården i Munkegaten. Han foreslo forbedringer av vannverket, slik at det kunne legges vann inn til alle hus i byen.
Under krigen 1808-1809 var han dansk-norsk spion og ble hedret med Dannebrogordenen.
Etter krigens slutt kjøpte han storgården Øvergård på Namdalseid og gjorde den til et mønsterbruk. Han var en dyktig gårdbruker; han bygde sitt eget treskeverk og laget sitt eget verktøy. Foruten at han startet hattefabrikk og paraplyfabrikk på gården, hadde han også eget boktrykkeri. Barlien utga et eget blad «Melkeveien». Han grunnla også Finnholmen glassverk ved Namsos.
Hans Barlien ble valgt som den eneste bonde fra Nord-Trøndelag til det første ordentlige storting i 1815. Han var aktiv og radikal og fremmet mange forslag og krav. Han tok opp kampen mot embetsstanden - og krevde alminnelig verneplikt.
Senere var han varamann til Stortinget i flere perioder. Men embetsmennene klarte å holde ham borte ved stadig rettsforfølgelse. Han ble dømt, men også frifunnet, for oppvigleri av forskjellig slag.
Da kona reiste fra ham og ungene også etter hvert dro sin vei, solgte han i 1836 gården Øvergård. Året etter emigrerte han til USA, der han startet en fabrikk i St. Louis. Han døde som bonde i Sugar Creek i Iowa.
