forsiden

Redaktøren og motstandsmannen

Redaktøren og motstandsmannen

Harald Langhelle la aldri skjul på sin mening om NS-styret og den tyske okkupasjonsmakten.
(Foto: INGRID J. BRISSACH)

Foto: INGRID J. BRISSACH

Leses nå
 

Saken oppdateres.

«Vi har tenkt å øke linjeavstanden i bladet, slik at det skal bli lettere å lese mellom linjene.» Denne notisen i Arbeider-Avisen var grunnen til at avisen ble stengt av tyskerne en uke i september 1940. Teksten var ført i pennen av redaktør Harald Langhelle.

Harald Langhelle (1890-1942) var født i Bruvik sogn i Dale ved Bergen. Han var eldste sønn av Hans og Laura Langhelle. Faren var spinner ved Dale Fabrikker.

Harald ble tidlig med i arbeiderbevegelsen – i 1918 var han sekretær for AUF i Nord-Norge. Året etter fikk han jobben som redaktør i Nordlands Social-Demokrat i Bodø. Fra 1922 til 1924 representerte han Det norske Arbeiderparti på Stortinget for byene i Nord-Norge. Han flyttet til Trondheim i 1924 da han ble redaksjonssekretær i den nye Arbeider-Avisen. Fra 1935 satt han i Trondheim bystyre for DnA. Da han i 1940 ble redaktør, styrte han Arbeider-Avisen på en konsekvent måte, med klart motstandsstandpunkt.

Langhelle var aktiv motstandsmann, og i 1940 trosset han som redaktør det tyske forbudet mot å offentliggjøre at Trondheims ordfører Ivar Skjånes var blitt avsatt.

6. oktober 1942 ble det erklært unntakstilstand i Trondheim og flere andre kommuner. I dagene før dette hadde Gestapo mottatt en liste over personer som skulle fengsles og henrettes. 7. oktober sto det å lese i de to avisene som fikk komme ut, Dagsposten og Adresseavisen, at 10 borgere fra byen eller områdene rundt var blitt skutt som sonofre i Falstadskogen. Blant dem var Harald Langhelle og sjef ved Trøndelag Teater Henry Gleditsch.

comments powered by Disqus
Fikk du med deg disse?