Astri Aasen var ensom som kvinnelig kunstner i Trondheim, men vennskapet med Harriet Backer var til god støtte.
Endret: 21.06.2006 kl. 14:47
Hun opplevde mye trist i barndommen, Astri Aasen (1875-1935). Moren, Anna Christine Næss, døde av tæring da Astri var to år. Faren, gullsmed Nils Aasen, giftet seg da med morens søster som dermed ble «mor» til fire småjenter. Da Astri var 17 år gammel, døde hennes to storesøstre av sykdom. I 1887 gikk faren konkurs, men greide etter hvert å bygge seg opp igjen.
Tidlig viste Astri interesse for tegning og fotografering. Men det var først etter å ha fått sin første jobb som retusjør i Ålesund at hun begynte å male. Som 25-åring startet hun ved Asor Hansens malerskole i Bergen.
Året 1903 ble et slags vendepunkt for Astri. Da begynte hun hos Harriet Backer i Kristiania. Backer var den største kvinnelige maleren i Norge på den tiden, og kontakten med henne kom til å bety svært mye. Forholdet ble til et livslangt vennskap. I to perioder var Astri Aasen elev ved Backers malerskole, og «mesteren» ga henne attesten «en virkelig kunstnerbegavelse». Portrettet av Harriet Backer - et litografi - som Astri laget i 1907, er et av hennes mest kjente.
Etter hvert deltok hun flere ganger på Høstutstillingen og hadde separatutstilling i Trondheim. Og som de fleste kunstnere reiste hun utenlands (Paris, Capri, Firenze, Napoli) og stilte også ut bilder rundt omkring i Europa. Men hun kom alltid tilbake til Trondheim. Yndlingsmotivene hennes var «hjemme».
Astri Aasen var en stille og beskjeden dame. Hun bodde sammen med lillesøsteren Kristine i Trondheim etter foreldrene døde. I 1935 fylte hun 60 år. Det ble feiret med en utstilling av 70 av hennes tegninger og grafiske blad i Trondhjems Kunstforening. Vel en måned senere døde hun av slag.
Søsteren opprettet i 1943 et legat, «Astri Aasens gave», som gir støtte til unge kunstnere.
