Nasjonalromantikkens mester

«De ensomme gamle» fins som reproduksjon i mange norske hjem. Her kommer Tidemands figurmaleri og øyeblikksbilde tydelig frem.

Saken oppdateres.

Mange ser på Tidemand og Gude som en symbiose («Brudeferden i Hardanger»). Men faktisk samarbeidet de bare om fem bilder.

Adolph Tidemand (1814-1876) var av gammel norsk adelsslekt. Faren, Christen Tidemand, var privatsekretær hos kronprins Fredrik i København og ble i 1805 tollinspektør i Mandal. Fra 1814 var han også stortingsmann. Moren, Johanne Henriette Haste, var københavner. Hun fødte fire sønner, men bare tre levde opp: Emil, Adolph og August. De vokste opp i et trygt og godt hjem, fylt med musikk og poesi.

Adolph trivdes med håndverk og tegning. Fordi Krigsskolen hadde for lang ventetid, kastet han seg over tegnekunsten.





København og Düsseldorf

I 1832 reiste den unge mandalitten til professor Lunds Tegneskole i København. Senere ble det Kunstakademiet. Fem år i Danmark ble fra 1837 etterfulgt av Düsseldorf kunstakademi. Her ble han historiemaler under Hildebrandt og Schadow. Adolph og bror Emil samarbeidet mye og dro på flere studiereiser i Norge og utlandet. Emil ofret egen karrière for å hjelpe broren som han beundret enormt.





Bondemiljø

På reisene i Norge - Østerdalen, Gudbrandsdalen, Sogn, Voss, Hardanger (røykstuene) og Telemark (stavkirkene) - fant han bondemiljøer der han tegnet skisser av folketyper, drakter og byggeskikk. Disse ble utgangspunkt for maleriene. Hvis landskap måtte være med, samarbeidet han med Hans Gude. Reisene markerte en overgang fra historie- til folkelivsmaling. Foruten «Brudeferden» er «Haugianerne» og «De ensomme gamle» blant Tidemands mest kjente. Hans verk forandrer seg opp gjennom årene; idyllen avløses av mer dyster dramatikk og sterkere realisme, noe som gjenspeiler sorg og resignasjon i eget liv. Over 100 malerier og tegninger eies av Nasjonalgalleriet. Tidemand har også illustrert flere av Asbjørnsen og Moes eventyr.





Sørget over sønnen

Tidemand giftet seg i 1845 med barndomsvenninnen Claudine Marie, datter av overtollbetjent Jæger i Mandal. Düsseldorf ble hjembyen deres hele livet ut, utenom 1848-49 da de bodde i Norge. De fikk en sønn, Adolph jr., som døde 28 år gammel, noe som førte faren inn i depresjon.





Utstillinger og utmerkelser

Tidemand deltok på mange utstillinger, også i æreskategorien på Verdensutstillingen i Paris i 1867. Han mottok mange utmerkelser, i Norge og utlandet. Allerede i 1849 ble han ridder av St. Olavs orden og i 1869 æresprofessor ved Düsseldorf-skolen.

(Foto: INGRID J. BRISSACH)

Foto: INGRID J. BRISSACH

Vis debatt
comments powered by Disqus
Gikk du glipp av disse?