Broder Lysholm Knudtzons bibliotek er et av de mest verdifulle privatbibliotek i Norge.
Endret: 16.09.2009 kl. 13:43
Mannen bak boksamlingen var kunstskjønner og -samler. Hans store interesser var politikk, kultur og vitenskap. Pengene sine brukte han på reiser og bøker. Men egentlig var han kjøpmann.
Mye på reise
Broder Lysholm Knudtzon (1788-1864) var født i Trondhjem, men vokste opp hos slektninger i Sønderjylland sammen med broren Christian. Først som 27-åring slo han seg ned for godt i hjembyen. Faren, kjøpmann og etatsråd Hans Carl Knudtzon, drev forretningen Hans Knudtzon & Co., der sønnene begynte som lærlinger i unge år. Moren het Karen Müller. En søster var godt gift i Frankrike, og Broder bodde en tid hos henne. Senere dro han til Storbritannia for å lære kjøpmannskap. Der kom han inn i liberal-politiske og litterære miljøer og ble venn med blant andre Lord Byron. Noen av celebritetene besøkte også Knudtzon i Trondhjem; lady og lord William Russell (senere statsminister) og sir Thomas Dyke Auckland. I London var han, sammen broren Jørgen von Cappelen Knudtzon, en ivrig hjelper for Carsten Anker med å søke støtte til Christian Frederik og et selvstendig Norge.
Tilbake i Trondhjem
Da faren døde i 1823, ble Broder medeier i firmaet sammen bror Christian og svoger Lorentz Johannsen. Broder Knudtzon hadde liten interesse for forretningene, men sto for firmaets utenlandskorrespondanse.
Han var formannskapsmedlem i mange år og var flere ganger valgt som suppleant til Stortinget, men satt der kun i 1833. Han var også styremedlem i Norges Bank i nesten 20 år, i Trondhjems borgerlige realskole og medstifter av Trondhjems Kunstforening i 1845.
Boksamlingen
Den verdensvante estetikeren gjorde en stor innsats for Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab og var selskapets sekretær 1825-31. Han ønsket å spre opplysning om vitenskap og kultur. For ham fantes det ikke bra nok bibliotek i Norge, så han fikk britiske venner til å sende seg bøker – blant annet om politisk økonomi. Boksamlingen (ca. 2000 bind) som hadde mange sjeldenheter - blant annet førsteutgaver av Lord Byron - og fem originalarbeider av den danske billedhuggeren Bertel Thorvaldsen testamenterte han til DKNVS. Samlingene hans er plassert i en egen Knudtzon-sal i Vitenskapsselskapet.
Knudtzon innhentet opplysninger fra Storbritannia om nye tekniske innretninger og han skaffet informasjon om utenlandske rettssystemer for en ny norsk straffelov (Kriminalloven av 1842).
Den allsidige verdensmannen ble aldri gift.
