En legal sjørøver

To års fangenskap kurerte ikke kaptein Kaalds kaperlyst.

Saken oppdateres.

Kapertrafikk var sjøkrig med private, væpnede fartøyer mot fiendens handelsskip. Regjeringen utstedte kaperbrev og ga dermed kaperne sikkerhet mot å bli straffet som sjørøvere.

I Norge var denne trafikken stor under krigen mot England i 1807-1814, og flere kapere gikk også ut fra Trondhjem.



«Den Kjække» og «Den Flinke»

Paul Andreas Kaald (1784-1867) gikk inn i dette yrket som 24-åring, da krigen gjorde ham arbeidsledig. Med sluppen «Den Kjække» dro han fra Trondhjem i 1808 under kaptein Sigismund Richelieu, et av kapertidens mest kjente navn. Båten gjorde et heldig tokt, og prisemester Kaald førte et av skipene (prisene) hjem til Norge - heldigvis - for like etter ble «Den Kjække» tatt av engelskmenn. Reder Johan Chr. Vogelsang lot i 1808 Kaalds prise «Eliza» utruste til nytt kaperskip som han kalte «Den Flinke». Kaald tok skipperborgerskap og ble fører. Ferden var vågal og de gjorde flere priser, men skipet ble tatt utenfor Skottland. Sine to år i fangenskap utenfor Edinburgh forteller Kaald utførlig om i dagboken sin.

I 1810 kom han hjem til Trondhjem, men dro snart ut som skipper igjen. Kaperlysten var fremdeles stor, og i 1813 gikk han ut som prisemester med briggen «Anna Bruun». Kaperen var en av de største som noensinne seilte ut fra Norge - med 14 kanoner og 60 mann. Det ble et vellykket tokt som ga Kaald store prisepenger.



Reder og gårdeier

Da krigen var slutt i 1814, var også kaperiet slutt. Kaald kjøpte skonnerten «Isabella» og seilte så i Nordsjø-fart i mange år. Fra 1828 ble han reder for skipet, til det forsvant sporløst i 1834.

Sitt bergenske skipperborgerskap av 1808 byttet han i 1817 med et trondhjemsk. Dette byttet han igjen i 1835 med handelsborgerskap - og flyttet til Hitra der han kjøpte gården Grindvik og startet med handel og gårdsdrift. I 1812 hadde han giftet seg med hitterværingen Willadine Kjerstine Stub. De fikk ni barn, men bare sju vokste opp.



Trondhjems-gutt

Kaald ble født i Trondhjem og vokste opp i en ganske uvanlig familie. Faren, politibetjent Albert Hansen Kaald (opprinnelig fra Stavanger), var gift to ganger og hadde tre barn i hvert ekteskap. Moren, Jonetha Kroppe, var kone nummer to. Faren døde da Paul Andreas var fem år, og moren giftet seg så med overtollbetjent Peder Olaus Høysager. Her kom fem barn. Hel- og halvsøskenflokken på 11 hadde en aldersforskjell på nesten femti år!

Kaald reiste til sjøs 14 år gammel, tok styrmannseksamen i 1803 og mønstret på briggen «Sara Marie» - som forliste utenfor Holland. Senere ble det mange turer på Middelhavet med «Magdalene & Benedicte» før han altså slo seg på kapertrafikk.

Trondhjem var ikke blant de største norske kaperbyene, ca. 14 skip var utrustet her. Kaperi ble forbudt i 1856.

(Foto: INGRID J. BRISSACH)

Foto: INGRID J. BRISSACH

§
Vis debatt
comments powered by Disqus
Gikk du glipp av disse?