Bernhard Cornelius Brænne (1854-1927) kom fra håndverkerslekt i Skogn. Selv var han født i Trondhjem av Karen Moe og fargermester Johan S. Brænne. Familien bodde i Søndre gate 23 (som var Bernhards hjem hele livet), i gården der faren drev fargeriet som han grunnla i 1849. Bedriften var opprinnelig fargeri og kledemølle, men da Bernhard overtok i 1878, utvidet han med ullspinneri og senere veveri og kjemisk renseri. Bernhard Brænnes Uldvarefabriks spesialitet var ullgarn til strikking – visstnok ideelt til selbuvotter.
Godt rustet
Etter Trondhjems borgerlige Realskole og kjemiingeniørutdanning fra Trondhjems Tekniske Læreanstalt i 1875, studerte Bernhard kjemi og maskiningeniørfag i Dresden. Han var dermed godt rustet til å ta over etter faren. Snart hadde han kjøpt opp nabotomta og bygd nye fabrikker. Ved siden av drev han også mekanisk verksted.
Brænne giftet seg med Eline Aune. I 1904 ble eldstesønnen Trygve bestyrer for bedriften og fra 1916 farens kompanjong, mens den yngre sønnen Gunnar da overtok ansvaret for det utskilte renseriet.
Politikeren
Bernhard Brænne var også aktiv som politiker. Han var bystyremedlem i Trondhjem 1891-1910 og varaordfører 1897-1898. På Stortinget representerte han først Høyre, så Frisinnede Venstre, i flere perioder og var statsråd 1910-1912 for Arbeidsdepartementet og senere Handelsdepartementet (i Konows og Bratlies regjeringer). Men i 1918 trakk han seg ut av all politikk.
Brænne hadde mange verv og var styremedlem i Trondhjems Mekaniske Verksted og Nordenfjeldske Dampskibsselskab - og direktør i Trondhjems Sparebank. Han var også frimurer, og i 1874 var han med og startet Trondhjems Ynglingeforening der han var styremedlem i alle år.
En «ordens»-mann
Mange utmerkelser fikk han også; kommandør av 1. klasse av St. Olavs Orden, 7. juni-medaljen og Kroningsmedaljen. Dessuten ble han æresmedlem av Trondhjems Haandverks- og Industriforening der han i mange år var formann.
Trøndelags ledende ullvarefabrikk og en av Trondhjems største tekstilbedrifter ble i 1932 omgjort til aksjeselskapet Bernhard Brænne A/S og var i drift til 1994.
Brænne eide fra 1883 gården Munkaunet (mellom Høvringen og Trolla) som familien brukte som landsted. Gården var i slekten frem til 1972. Kongestolen fra Vår Frue kirke var lysthus på gården frem til 1926.
