Trondheims-arkitekten ble Oslo-mann rett etter ferdig utdanning, men da hadde han levd et rikt liv også i hjembyen.
Endret: 30.12.2008 kl. 10:08
Frode Rinnan (1905-1997) var ekte trondhjemsgutt. Selv om familien tilhørte arbeiderklassen, var han tidlig bestemt på å bli arkitekt. Etter realartium og en stund «murarbeider», sto studier på NTH for tur. Han viste seg snart som en ledertype, og da Studentersamfundet i 1929 flyttet fra gamle Cirkus over til det nye «Casa Rossa», var Frode Rinnan formann. I revyer var han aktivt med, både som tekstforfatter og sanger.
Arbeidsledig arkitekt
Like etter han hadde avlagt eksamen ved NTH i 1930, fikk han – som så mange andre - oppleve å være arbeidsløs ung arkitekt. Men den tiden fylte han med andre aktiviteter i hjembyen. Han hadde i 1928 oppdaget Otto Nielsen i russerevyen hans. Som vikarierende programsekretær i den nye Trøndelag Kringkaster hentet Rinnan inn søskenparet Gerd og Otto, noe som ble starten på Ottos radioliv mange år fremover.
Aktiv i Oslo
Da Frode Rinnan fikk arbeid i Oslo som tilsvarte utdanningen, var han tapt for hjembyen. I hovedstaden satte han etter hvert sitt preg på byen. Han drev egen praksis i årene 1936-82, og som arkitekt for Oslo idrettsvesen 1936-65 tegnet han idrettsanlegg som gamle Bislett stadion, Jordal Amfi og Holmenkollbakken. Han har også tegnet Frognerbadet og Njårdhallen. Han skapte Universitetssenteret på Blindern og ble i etterkrigstiden en poiner i den såkalte sosiale boligbyggingen: Han regulerte og tegnet flere av drabantbyene i etterkrigstidens Oslo, blant andre Lambertseter, Keyserløkka og Tveita.
I Oslo bystyre representerte Rinnan Arbeiderpartiet i sju år og deltok også aktivt i det faglige. Han var president i Norske Arkitekters Landsforbund 1959-63, og ble æresmedlem fra 1980. Før krigen var han aktiv i Socialistiske Arkitekters Forening.
