Endret: 08.05.2007 kl. 10:15
Vei- og stedsnavn kommer vanligvis fra historien, enten fra personer som har
utmerket seg eller vist stort engasjement, eller stedsnavn som finnes i
området fra før. Helst skal det være en sammenheng mellom personen som har
gjort seg fortjent til oppkalling og området der veien er. Det kan være
tilknytning til hans/hennes liv eller til andre personer som har «sine»
gater der. Vedkommende må være død.
Allerede i 1956
fikk gårdbruker og kommunepolitiker i Strinda Ole Hogstad (1869-1944) navnet
sitt festet på papiret. Han eide Vifstad og bodde på Leangen. Samme år ble
lege Armauer Hansen (1841-1912), leprabasillens oppdager, hedret med en vei
ved Brøset sykehus - tidligere Reitgjerdet, som opprinnelig var et
spedalsksykehus.
Gårdene
På 50-tallet fikk vi mange veier oppkalt etter gamle gårder: Granåsen som i
middelalderen sannsynligvis var et erkebispesete, Steinan (av steinete og
bergfullt landskap) som i middelalderen tilhørte domkapitlet, Bergheim, av
en tidligere eiendom, Loholt (muligens av elva Loa og skogholt) som i
middelalderen var krongods og tilhørte erkebiskopen og Brøset (bredt, vidt
bosted), som staten kjøpte i 1920 og som nå er en del av Brøset sykehus.
På 60-tallet fikk Tungavegen sitt navn av gården som hadde vært et
middelaldersk kirkegods.
Gården Angelltrøa het opprinnelig bare
Trøen og var beiteområde for Tyholt. I 1776 kjøpte stiftsprost Jonas Angell
eiendommen og navnet ble derfor forandret.
Navnet Lidarende kommer
av den tidligere eiendommen ved samme navn. Huset ble revet ca. 1980 og
området er nå idrettsplass. Gården Bromstad (av mannsnavnet Brun) - mellom
-vegen og -ekra - tilhørte i middelalderen domkapitlet og bispestolen. Mange
husmannsplasser var senere underlagt gården som også huset fangeleir for 700
russiske fanger under andre verdenskrig .
Ingeniører og stadsfysikuser
To ingeniører i Strinda kommune, Ingvald Ystgaard (1884-1947) og Hallfred
Høyem (1881-1958) fikk sine veier i 1966. Ystgaard sørget for rent
drikkevann (fra Estenstaddammen) i Strinda ved å fjerne myra ned til sand-
og leirbunn. Høyem var første herredsingeniør i bydelen og drev etterpå eget
teknisk konsulentfirma i byen.
I 1969 kom Henrik Ourens veg, Ole
A. Wolds veg og General Wibes veg. Ouren (1867-1931) og Wold (1874-1956) var
begge stadsfysikuser (sjefer for helseetaten i byen) og kommunepolitikere i
Strinda. Førstnevnte var også gynekolog og ble direktør for E. C. Dahls
Stiftelse.
Johan Wibe (1637-1710) var kommandant i Trondhjem og
ble senere visestattholder, som var landets høyeste embete.
På dagens Teglverkstunet lå industribedriften A/S Strindens teglverk som var
i drift frem til 1970.
Åsvang og Dragvoll
Åsvangvegen fikk i 1978 navn etter skolen i området. Åsvang skole ble åpnet
i 1881. Deler av den var beslaglagt av tyskerne fra 1941. Opphavet til
navnet var Ole Aasved (1834-1881), som har fått sin egen vei. Han var lærer
og aktiv skolemann. På Åsvang og Nidarvoll var også rindalingen Brit Grytbak
(1861-1938) lærer.
Dragvoll gård tilhørte i middelalderen
erkebiskopen og domkapitlet, og hadde på 1930-tallet mange husmannsplasser.
Staten kjøpte opp grunn fra 1964 for å bygge Universitetssenteret.
Voll gård var 1910-1911 et arbeidshjem for kvinner. Den ble drevet som
forsøksgård frem til 1975, eies nå av Sør-Trøndelag Landbruksselskap og
drives av Stiftelsen Voll gård.
Arkitekter og historikere
Av nyere dato er veier oppkalt etter Edvard Bull (1914-1986) og Frode Rinnan
(1905-1997). Bull var historieprofessor med arbeiderbevegelsen som
spesialitet og en tid rektor ved Norges Lærerhøgskole. Rinnan var
trondheimsarkitekten som blant annet tegnet Bislett og Holmenkollbakken. En
annen arkitekt har fått plass på motsatt side av Jonsvannsveien; Herman
Krag, som tegnet studentbyen på Moholt. Lektorene og byhistorikerne Haakon
Odd Christiansen (1910-1989) og Wilhelm K. Støren (1921-1997) er blant de
ferskeste som er hedret. Førstnevnte var svært opptatt av byens plakett- og
skulpturutsmykning og en aktiv politiker, sistnevnte er også kjent for «Sted
og navn i Trondheim» og storverket «Bibliographia Trondhjemiana». Grunnen
til deres plassering på Granåsen/Høyset var at stedsnavn i området var mye
brukt fra før.
Kilde: Trondheim byleksikon
