Tapasrestauranten Max y Jeremy i Rue Charles-François Dupuis ligger 850 meter fra konserthuset Le Bataclan, der terroristene drepte og tok gisler under angrepet i Paris fredag kveld.

Der hadde Pedersen (22) og venninnene Maria Fallsen (22) fra Stabekk og Marielle Taalesen Hagengen (23) fra Gjøvik bestemt seg for å spise middag etter en dag med sightseeing i den franske hovedstaden.

Pedersen forteller at da de dro fra hotellet rundt klokken 21.40 sa resepsjonisten at de måtte passe seg på grunn av et «angrep». Men de ble ikke advart mot å gå ut. Da hadde selvmordsbombere allerede slått til mot arenaen Stade de France og mot barer og restauranter i området hvor jentene bodde.

«Går det bra med deg?»

- Vi tok en taxi til restauranten, og der var det ganske god stemning og høy musikk. Vi bestilte mat, og rett etterpå får Marielle en melding på telefonen: «Går det bra med deg? Hører det er skyting i Paris», sier Pedersen.

- Vi gikk inn på VG og sjekket, og vi spurte kelneren om hva som skjedde, men han visste ikke så mye. Så får vi maten vår, og etter fem minutter får vi beskjed om å gå ned i kjelleren. Da slukker de lysene i restauranten, og drar for gardinene slik at det skal se ut som det er stengt, sier hun.

Adresseavisen møtte de tre jentene et halvt døgn etter terrorangrepet, og da hadde de ikke lyst til å nærme seg åstedene. Mange hjemme i Norge er bekymret for dem, sier de.

- Det er veldig koselig at så mange bryr seg, sier Fallsen, som forteller om mange meldinger og henvendelser fra både familie, venner og media.

Uten dekning

Pedersen sier at 40–50 mennesker ble samlet nede i den vindusløse kjelleren på tapasrestauranten. Få snakket engelsk og de hadde ikke dekning på mobilene sine.

- Det virket som de var redde for et angrep mot restauranten, men det var sikkert bare for sikkerhets skyld, sier Fallsen, som sier at særlig hun var redd.

Pedersen sier at de etter hvert fikk de gå opp i trappen mot restauranten, der de både fikk dekning til å sjekke nettavisene på mobilene og ringe hjem.

- Vi ble nervøse da vi skjønte hvor stort det var, og hvor mange steder som var rammet, sier Pedersen.

Ringte Utenriksdepartementet

- Jeg ringte mamma som var helt fra seg. Hun sa at hun hadde ringt Utenriksdepartementet, og at vi måtte ringe dem. Der snakket vi med en dame som var veldig rolig og hyggelig. Vi fikk beskjed om bare å bli i restauranten, og for all del ikke gå ut før alt var klart, sier Pedersen.

De i kjelleren gikk opp i trappen for sjekke telefonene sine etter tur. Hagengen sier at de ble der nede til rundt klokken 02.30. Da var hadde det gått rundt to timer siden politiet stormet Le Bataclan, og snaut halvannen time siden aksjonen var over.

Pedersen sier at de forsøkte å få tak i en taxi for å dra tilbake til hotellet, som også ligger i samme området. Men det var ikke mulig.

- Vi snakket med politi på veien hjem, og spurte om det var trygt å gå. De svarte «vi tror det», og beroliget oss med at det var mye politi ute i gatene, sier hun.

- Det var en rar stemning i hele byen. Det var skikkelig rart å gå langs gatene, sier Pedersen, som forteller at de ble sluppet inn i hotellet via en sidedør.

- Han som åpnet sa over oss, og sa bare «kom inn, kom inn», sier hun.

Søndag reiste de tre venninnene tilbake til Norge etter å ha vært i Paris siden torsdag.