Hun, mannen Truls og døtrene Thea (14) og Frida (snart 11) har lagt blomster på et av minnestedene som har vokst frem på promenaden etter massakren på nasjonaldagen.

De er alvorlige.

-Det var heftig å komme hit. Nice er en stor by. Likevel virker det som om alle kjenner noen som er berørt. Du ser hvordan folk tar på hverandre og bryr seg om hverandre. Stemningen kan minne litt om Norge etter Utøya.

Dro fra promenaden

Nasjonaldagen, torsdag 14. juli, hadde familien  fra Trondheim vært ute og spist. De sto på promenaden, i folkemengden, for å se på fyrverkeriet.

-Kan jeg fortelle det, spør Silja datteren Thea. Hun nikker.

-Da vi sto der, mellom alle menneskene, sa du: Tenk om det ble terror her.

Der og da beroliget mamma. Og det var ikke Theas – i ettertid nesten profetiske bemerkning – som gjorde at familien i stedet gikk hjem.

-Frida var veldig trøtt. Hun insisterte på at vi skulle gå hjem. Vi unngikk så vidt å se alt det forferdelige,

Leiligheten der familien bodde, ligger på Place Massena, et steinkast lenger inne i byen. En av de største gatene fra promenaden går over plassen. Nå ble det en fluktrute fra terroren.

-Vi var akkurat kommet hjem da vi så folk løp i panikk over plassen.

Familien fulgte med på franske og norske medier. De så hvordan politi, ambulanser og militære umiddelbart var på pletten.

-Det var tydelig at dette hadde de trent på.

Vennene til Frida og Thea i Norge var bekymret.

-Det ble en del «snapping».

Mer dramatisk

Silja forteller at mange av vennene opplevde situasjonen som langt mer dramatisk.

-Flere satt barrikadert på kafeer og restauranter. De kom seg ikke ut før langt på natt. Det gikk mange rykter, blant annet om det var en gisselsituasjon i Gamlebyen. Men det folk forteller, er at alle hjalp hverandre.

Morgenen etter hadde familien en lang og god frokost.

-Vi snakket om hva sånne hendelser gjør med oss. Det er lov å være redd. Men vi må ikke bli så redde at vi lar være å gjøre de tingene vi virkelig vil gjøre. Men det er ikke fritt for at vi dagen etter kikket oss litt oftere over skulderen. Nå er stemningen allerede litt mer avslappet, selv om folk både er sinte og redde.

Reiser videre i Frankrike

Da de dro fra Nice lørdag formiddag, var det etter planen. Turen gikk ikke hjem, men videre langs rivieraen.

Silja og Truls Ryum har studert både i Nice og Paris, og er knyttet til Frankrike. De tror de franske idealene – frihet, likhet og brorskap – og den franske livskunsten – savoir vivre – vil overleve de mange terrorhandlingene som har rammet landet.

-Det handler om å kunne puste fritt, bevege seg fritt og ta vare på hverandre, sier Truls.

Thea, Truls, Frida og Silje Ryum er preget av terroren. Men ikke redde. Foto: Agnethe Weisser