Avtalen skal undertegnes i havnebyen Cartagena, opplyste presidenten i en følelsesladd tale fredag.

– Dette er kanskje den viktigste kunngjøringen jeg har kommet med i hele mitt liv, sa han videre.

Partene bekreftet 24. august at de hadde inngått en fredsavtale, etter fire år med fredssamtaler hvor Norge har spilt en viktig rolle som tilrettelegger. Avtalen gjør slutt på et halvt århundre med væpnet konflikt mellom staten og landets største geriljagruppe, og den skal godkjennes i en folkeavstemning 2. oktober.

Les også: Colombia våkner til første fredsdag

Flertall for avtale

Et flertall i den colombianske befolkningen kommer til å stemme for en fredsavtale med Colombias væpnede revolusjonære styrker (FARC), viser en opinionsundersøkelse fredag. 59,5 prosent av de spurte svarte ja på regjeringens spørsmål «Støtter du den endelige enigheten om å ende konflikten og bygge stabil og varig fred?»

Fredsavtalen vil tre i kraft om 4,4 millioner stemmer ja. Andelen utgjør 13 prosent av de stemmeberettigede.

Undersøkelsen er den første siden partene kom til enighet.

Avvæpning

Søndag beordret FARC-leder Rodrigo Londoño, også kjent som Timoleón «Timochenko» Jiménez, sine enheter til å legge ned våpnene, og mandag inngikk FARC endelig våpenhvile.

Så snart fredsavtalen er undertegnet, har FARC 180 dager på å avvæpne sine styrker og lansere seg som et politisk parti.

Totalt 260.000 personer er drept, 45.000 er savnet og 6,9 millioner mennesker har måtte forlate sine hjem på grunn av konflikten.

Avtalen med FARC betyr likevel ikke slutten på all konflikt for en hardt prøvet befolkning. FARC er den største geriljagruppen i landet, men andre væpnede grupper, som Den nasjonale frigjøringshæren (ELN), er ikke med i avtalen som ble forhandlet fram i Havanna.