Juncker tegner opp fem scenarioer for EU 

EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker ser for seg både sterkt begrenset samarbeid og full fart mot føderalisme som mulige veier videre for EU. 

Saken oppdateres.

Juncker la onsdag fram en såkalt hvitebok om Europas framtid. Han beskriver fem ulike scenarioer for hvordan EU kan utvikle seg fram mot 2025.

Junckers håp er at dokumentet skal inspirere til en større diskusjon om veien videre når Storbritannia går ut.

– Dette er starten på prosessen, ikke slutten. Jeg håper på en ærlig og bred debatt, sier han.

De fem scenarioene beskriver ulike ambisjonsnivåer for EU:

* Fortsette som før: Det første scenarioet er at de 27 gjenværende medlemslandene holder kursen. Det krever at EU leverer bedre og unngår å love for mye, advarer Juncker.

* Det indre marked og ingenting annet: Her ser Juncker for seg at EU konsentrerer seg om det økonomiske samarbeidet og nedprioriterer fellesløsninger i saker som innvandring, sikkerhet og forsvar.

* De som vil mer, gjør mer: EU fortsetter i ulike hastigheter, slik at grupper av medlemsland som ønsker å samarbeide mer på bestemte områder, får anledning til det.

* Gjøre mindre mer effektivt: EU strammer inn og konsentrerer seg om et begrenset antall saker som blinkes ut som spesielt viktige.

* Gjøre mye mer sammen: EU setter alle kluter til for en europeisk føderasjon.

Juncker presenterte hviteboka i EU-parlamentet onsdag ettermiddag. Han fikk umiddelbart tilbakemelding fra de folkevalgte.

– Hviteboka skuffer oss, sa Gianni Pittella, som leder den sosialdemokratiske partigruppen.

Europa står overfor utfordringer som aldri før, advarte Pittella, som ramset opp USAs president Donald Trump, Russland, Kina, innvandring, uro i Midtøsten og Nord-Afrika, populisme i vekst og vanskelige kår for europeiske arbeidere som eksempler.

Pittalla etterlyste tydelige prioriteringer.

– Men i stedet for å legge fram en klar handlingsplan for å stå imot denne stormen, presenterer du refleksjoner og scenarioer, sa han.

Juncker var forberedt på kritikken og avfeide den allerede før Pittella hadde fått ordet.

– Vi ønsker å lytte før vi selv gir uttrykk for vårt syn. Det skuffer kanskje noen, men det er et uttrykk for respekt for demokratiet, sa han i sin åpningstale.

– Lederskap må ikke blandes med diktat, sa Juncker.

Hviteboka er en del av forberedelsene til det uformelle EU-toppmøtet i Roma 25. mars. Der skal EU markere 60-årsdagen til Romatraktaten, starten på Det europeiske økonomiske fellesskap (EØF).

Junckers håp er at diskusjonene som nå kommer, skal kulminere i en erklæring på EU-toppmøtet i desember. Den skal danne grunnlaget for en ny handlingsplan for de kommende årene.

Stats- og regjeringssjefene i de 27 landene som blir igjen i EU etter brexit, arbeider parallelt med en egen erklæring om EUs framtid. Den skal legges fram i Roma og ventes å bli betydelig kortere enn Junckers dokument.

Anonymt har flere EU-diplomater forsøkt å dempe forventningene til hva som kan komme ut av prosessen.

I mange medlemsland er appetitten på ambisiøse nye EU-prosjekter liten. EUs budsjetter kan dessuten stå foran dype kutt når Storbritannia trekker seg ut, noe som kan tvinge Brussel inn på en langt mer moderat kurs.

(©NTB)

§
Vis debatt
comments powered by Disqus
Gikk du glipp av disse?