Reaksjonen på årets fredsprisvinner kom først fredag kveld fra den norske utenriksministeren, som tidligere har omtalt arbeidet til Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen (ICAN) som populistisk.

– Statsministeren og jeg har gratulert ICAN, men vi kan ikke støtte et forbud i FN mot atomvåpen når ingen av de landene som har atomvåpen, er med. Og så lenge de landene har atomvåpen, så må NATO ha det, sier Brende i en kommentar til TV 2 om årets fredsprisvinner.

ICAN har jobbet for at alle land skal slutte seg til en FN-traktat om forbud mot atomvåpen. Traktaten ble stemt fram av 122 land i FN i sommer. Norge stemte imot og har ikke satt sin signatur på den. Brende sier han fremdeles mener det var en riktig avgjørelse.

– Hvis Norge, som medlem av NATO, skulle stemt for et forbud, ville det innebære at Norge måtte si at NATO måtte avskaffe sin atomstrategi samtidig som vi skal se på at andre land har atomvåpen. Så lenge andre land har atomvåpen, må NATO ha det, sier Brende.

Brende advarer om at forbudsvedtaket i FN kan svekke prosesser som er i gang på nedrustningsfeltet.

– Det vi bør ha fokus på, er at Nord-Koreas Kim Jong-un og ikke-statlige aktører ikke får tak i atomvåpen. Det er ikke-spredning som er viktig, sier han.

Nobelkomiteens leder Berit Reiss-Andersen sier til NTB at hun er dypt uenig i utenriksministerens syn på arbeidet for et atomvåpenforbud.

– All erfaring tilsier at et forbud er en del av løsningen, sier Reiss-Andersen.

Ny norsk atomdebatt

Hun viser til erfaringene med forbud mot landminer, klasevåpen og biologiske og kjemiske våpen.

– Atomvåpen og atomnedrustning er en betydelig større utfordring, men jeg kan ikke se noe annet enn at et forbud er en nødvendig del av løsningen, fortsetter hun.

Fredagens fredspristildeling setter også ny fart på den norske debatten om et internasjonalt atomvåpenforbud. SV har varslet at de allerede tirsdag vil fremme forslag om at regjeringen skal legge fram en sak for Stortinget om signering og ratifikasjon av FN-traktaten. Forslaget kan få flertall med Arbeiderpartiets stemmer.

Statsminister Erna Solberg (H) oppfordret fredag Ap til å holde fast ved at fjerning av atomvåpen kun kan skje gjennom avtaler med landene som har atomvåpen.

Også NATO-sjef og tidligere Ap-leder og statsminister Jens Stoltenberg advarer mot å støtte forbudet.

Ap-leder Jonas Gahr Støre sier det ikke er noen automatikk i at Ap vil støtte SVs forslag, men han kritiserer samtidig regjeringen for å ikke ha vært aktiv nok i nedrustningsarbeidet.

– Et spark bak

Fra ICANs leder Beatrice Fihn er imidlertid beskjeden klar: Hun vil se en norsk signatur på traktaten om forbud mot atomvåpen.

– Det er på tide at vi slutter å akseptere disse våpnene. Om man er en humanitær aktør, slik Norge vil være, er det ikke akseptabelt å true med å bruke atomvåpen, sier Fihn til NTB.

Eksperter kaller tildelingen en kritikk av Norge, NATO og atommaktene og et spark bak til alle land som ennå ikke har signert traktaten.

Statsviter Torbjørn Lindstrøm Knutsen ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) mener fredsprisen særlig er et signal til Nord-Korea og USA om at «de må ta seg sammen», uttaler han til Gemini.no

Internasjonalt får tildelingen blandet mottakelse. Fra NATO og Kreml er reaksjonene tilbakeholdne, mens FN og EU berømmer prisen.

– Godt å se at fredsprisen 2017 går til @nuclearban. Vi deler en sterk ambisjon om å oppnå en verden som er fri for kjernefysiske våpen, skriver EUs utenrikssjef Federica Mogherini på Twitter.

Tysklands statsminister Angela Merkel gratulerer også Nobelkomiteen med beslutningen om å gi prisen til ICAN.