Hvor mange som møtte opp, er uklart. Arrangøren Societat Civil Catalana hevder at det kom opp mot 1,1 millioner mennesker, men politiets anslag var på rundt 300 000.
Hovedparolen lød: «Vi er alle Catalonia». Arrangørene hadde bedt folk ta med seg det katalanske, det spanske og det europeiske flagget, men det var likevel det spanske nasjonalflagget som dominerte i gatebildet.
Målet med marsjen var ifølge arrangørene å «ta tilbake den institusjonelle normaliteten» og mane til forsoning.
– Det blir ingen demonstrasjon for eller mot artikkel 155, sier Alex Ramos, nestleder i organisasjonen Societat Civil Catalana (SCC), til avisen El País.
– Gatene er til for alle. Ikke bare for separatistene.
– Den tause majoriteten til gatene
Flere toppolitikere deltok. Blant dem representanter fra tre opposisjonspartier i Catalonia, inkludert partiet til statsminister Mariano Rajoys. Gruppeleder Inés Arrimadas i sentrumspartiet Ciudadanos kommenterte i forkant av marsjen:
– I dag tar den tause majoriteten nok en gang til gatene, og vi vil ta tilbake vårt fredelige levesett, sa hun til spansk TVE, med henvisning til en lignende demonstrasjon i Barcelona i begynnelsen av oktober, der angivelige 350.000 personer deltok.
Ifølge arrangørene avviser demonstrantene det de mener er «et angrep på demokratiet som er uten sidestykke i spansk historie». Mange ropte også slagord om «Fengsel for Puigdemont», rettet mot den nylig avsatte regionspresidenten Carles Puigdemont. Neste uke skal en domstol ta stilling til om han skal siktes for «opprør».
Måling: Separatister vil tape
De katalanske partiene som vil at Catalonia skal løsrive seg fra Spania, ligger ifølge en meningsmåling an til å tape valget 21. desember.
Meningsmålingen er utført av Sigma Dos for den konservative spanske avisen El Mundo.
Den gir de tre partiene som ønsker løsrivelse – ERC, PDeCAT og CUP – en oppslutning på 42,5 prosent. Det innebærer 61 plasser i regionforsamlingen, men det trengs 68 av de i alt 136 plassene for å få rent flertall.
I dag kontrollerer de tre partiene 72 plasser etter at separatistene vant valget i 2015.