- Dersom det er en fremmed undervannsfarkost som er skadet i svensk farvann, vil det være diplomatisk svært vanskelig å avslå hjelp fra Sverige til søk og redning, sier kommandørkaptein Yvonn Andreassen til Aftenposten.no.

Hun er hovedlærer i maritime operasjoner ved Forsvarets høgskole.

- De kan derimot avslå å ta imot hjelp hvis fartøyet befinner seg i internasjonalt farvann.

Storstilt ubåtjakt

Svensk etterretning fanget torsdag 16. oktober opp en russisk radiosamtale på en nødkanal som benyttes av Russland, ifølge Svenska Dagbladet.

Dagen etter fikk svenske myndigheter tips fra en person som hadde sett noe som kunne være en ubåt i skjærgården utenfor Stockholm. Alarmen gikk i det svenske forsvaret, og marinen satte i gang en stor aksjon i skjærgården.

Noen timer senere, da ubåtjakten var i full gang, fanget svensk etterretning på nytt opp radiotrafikk.

Aksjonen er trappet opp i dag søndag.

Les også: Fanget opp russisk nødsamtale, kan tyde på skadet ubåt

Et spørsmål om tid

Yvonn Andreassen understreker at hun uttaler seg på svært hypotetisk grunnlag.

- Men hvis det er slik som svenske medier skriver, at det faktisk dreier seg om en skadet miniubåt, er det et spørsmål om tid. Da er det er naturlig at den fremmede staten har et diplomatisk samarbeid med svenske myndigheter nå.

- Vi vet jo ikke om det er en skadet ubåt, men jeg tviler på at det svenske forsvaret ville ha satt i gang en så stor operasjon hvis de ikke har en troverdig kilde og er rimelig sikre på at det er noe der nede, sier hun.

Kan reddes fra utsiden

Dersom ubåten er skadet, må besetningen holde seg i ro og konsentrere seg om å bruke minst mulig oksygen.

Kommandørkapteinen har selv vært med på søk etter ubåt fra overflatefartøy.

- Det svenske forsvaret bruker blant annet mineryddingsfartøy som kan finne objekter på bunnen. Hvis det dreier seg om en bemannet undervannsfarkost, skroget er helt og det er trykk i fartøyet, er det mulig å redde ut personell ved hjelp av et redningssystem som kobles på fra utsiden, sier hun.

-  NATO har et slikt «submarine rescue system», og Norge er med i dette samarbeidet. Hvis vi eventuelt blir forespurt, kan Norge bidra med hjelp her.

NUPI-ekspert:- Timingen avgjørende

- Dersom dette viser seg å være en russisk miniubåt eller ubåt, kommer de internasjonale reaksjonene til å bli ganske kraftige, sier Karsten Friis, leder for Forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI)

- Det er tøff ordbruk mot Russland nå etter det som har skjedd i Ukraina.

Han mener det blir fryktelig pinlig for russerne hvis det blir påvist russisk undervannsaktivtet på annet lands territorium.

- Men det er først og fremst timingen som gjør at dette blir en sak nå. Tidspunktet, det kjølige forholdet etter Russlands intervensjon i Ukraina og det at aktiviteten muligens blir avslørt, er viktigere enn at det faktisk skjer.

Alle land driver etterretning mot hverandre, og andre land har sikkert undervannsfartøy i russisk farvann, sier han.

- Det er ikke noe nytt i det.

Les også: Mystisk russisk oljetanker har endret kurs igjen

- Tolkes mer aggressivt

Friis påpeker at den russiske, militære aktiviteten i Østersjøen har vært jevnt økende de siste fem årene.

- Det er ikke sikkert at den har økt noe mer etter Ukraina. Men den tolkes mer aggressivt.

Friis mener det er legitimt å rope varsko, men at pendelen har svingt vel mye den andre veien.

- Man må være litt forsiktig og puste gjennom nesen i en slik situasjon, sier han.

- Bør skjerpe vår beredskap

Første nestleder i  Utenriks- og forsvarkomiteen, Øyvind Halleraker (H), mener det som skjer i den svenske skjærgården bør bidra til å skjerpe våre beredskapsrutiner.

- Dette viser hvor viktig det er å holde våre overvåkningsenheter intakt og i beredskap, sier han.

Han synes det er påfallende hvor liten oppmerksomhet vi har mot vår egen sikkerhetssituasjon etter den russiske aggresjonen i Ukraina. – Det er helt annerledes i Finland og Sverige, der man uttrykker en tydelig engstelse, sier Halleraker.

Komitéledere møtes i Vilnius

I morgen møter Halleraker de andre lederne for Utenriks- og forsvarskomiteene i parlamentene i de nordiske og baltiske land i Vilnius . - Hver gang vi møter våre kolleger i de baltiske land, hører vi om den samme bekymringen over et øket trusselnivå fra Russland, som oppfattes som skremmende. Det som skjer i den svenske skjærgården nå, gjør det neppe bedre. Det er mange som nå som ser viktigheten av å være med i en stødig og trygg forsvarsallianse. Det er tøft å stå alene mot en aggressiv nabo, sier han.