(Foto: SCANPIX)

Foto: SCANPIX

(Foto: SCANPIX)

Foto: SCANPIX

Leses nå:

Saken oppdateres.

I et strategidokument som ble offentliggjort i går, og godkjent av President Dmitrij Medvedev, peker landets sikkerhetsråd på kampen om naturressurser som en mulig årsak til konflikt i løpet av de nærmeste ti årene.

Grensetvister mellom Russland og flere av nabolandene utpekes som den største trusselen mot landets interesser og sikkerhet, ifølge The Times .

– I en kamp om ressurser kan det ikke utelukkes at militærmakt kan bli brukt til å løse problemer som vil ødelegge maktbalansen nær grensene til Russland og landets allierte, ifølge strategidokumentet.

– Posisjonering

– Her er det for Russland viktig å posisjonere seg for fremtiden, sier Helge Blakkisrud, avdelingsleder for Russlandsstudier ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) til adressa.no.

Han sier utvinning av olje og gass i omstridte områder i Arktis, fortsatt er et stykke frem. Russland har uansett mulighet til å få suverenitet over enorme områder i nord gjennom FN-systemet.

– Da er det viktig å kunne vise en evne til tilstedeværelse, og til å kunne håndheve suvereniteten, sier Blakkisrud.

Russland mener den enorme Lomonosov-ryggen i Arktis er en fortsettelse av den russiske kontinentalsokkelen. Det vil gi landet suverenitet over et område på 1,2 millioner kvadratkilometer, som er antatt å inneholde enorme olje- og gassressurser. Dette kravet bestrides derimot av blant annet Danmark.

Flaggplanting

Blakkisrud sier Russland nå er i en prosess hvor man gjør kartlegginger for å underbygge kravet.

– Den vitenskapelige var også rammen rundt den ganske mislykkede flaggplantingen på havbunnen, da man egentlig samlet bunnprøver, sier han.

Det fikk mye oppmerksomhet da polarforskeren Arthur Chilingarov i 2007 plantet det russiske flagget på havbunnen under Nordpolen.

The Times peker også på at Russlands utenriksminister, Sergej Lavrov, har kritisert Norge for militærøvelser i nord, med utgangspunkt i «konflikt om naturressurser».

Norge og Russland har siden 1974 forhandlet om delelinjen i Barentshavet – uten å bli enige. Det omstridte området på over 175 000 kvadratkilometer, «Gråsonen», er antatt å ha store fiske- og petroleumsressurser.