Trondheimsforfatter Knut Braa bistår Radovan Karadzic med opplysninger og vitner til rettssaken mot den tidligere lederen for serberne i Bosnia.
Endret: 26.08.2009 kl. 20:20
Karadzic er utvilsomt en krigsforbryter
Knut Braa
Mens norske myndigheter nekter å utlevere bevis, trår trønderforfatter Knut Braa til for å hjelpe Radovan Karadzic i hans kommende rettsak.
– At Radovan Karadzic blir dømt, er jeg ikke i tvil om. Men da skal han bli dømt for det han har gjort, ikke det han ikke har gjort, slår forfatter Knut Braa fast. Nå korresponderer han direkte med Karadzics advokat Peter Robinson, og bistår med opplysninger og vitner. Det var Radovan Karadzic selv som tok initiativet til kontakten, etter å ha lest et intervju med Braa i det serbiske magasinet Pecat.
Fra Byåsen til Haag
At Knut Braa, fra sitt forfatterrede på Byåsen, blir dratt inn i rettsaken mot Radovan Karadzic - "slakteren", tiltalt for krigsforbrytelser, etnisk rensning og forbrytelser mot menneskeheten – kan høres som tatt ut av en spenningsroman. Og det er nettopp det som har skjedd. Knut Braas "Endgame" fra 2008 begynner i Irak, men beveger seg til Balkan – der oppfølgeren "Fastball", som kommer ut i oktober, finner sted. Det store, serbiske ukemagasinet "Pecat", viet i juli tre sider til trønderforfatteren, og det gikk ikke Radovan Karadzic hus forbi.
– Helt ærlig trodde jeg først det var en spøk, forteller Braa om den første e-posten.
– Det Karadzic spurte spesielt om, var flydroppene over Balkan i 94-95. Det var egentlig flyforbud, men det ble sluppet nødforsyninger fra europeiske Hercules-fly. Så oppdaget man at amerikanerne slapp våpen ned til muslimene. Amerikanerne har tilbakevist dette, men det er bare tull, hevder Braa. Selv har forfatteren tjenestegjort for FN i Libanon, og har mange kontakter og kilder innen forsvaret.
Har kryssjekket kilder
– Jeg har snakket med mange uavhengige vitner som var på stedet. Etterretningsfolk, soldater og offiserer. Jeg har kryssjekket, snakket med kilder som ikke vet om hverandre. Det er en dårlig skjult hemmelighet blant alle tjenestegjørende soldater på den tiden. Dette kan dokumenteres, mener Braa om amerikanernes våpendropp ved byen Tuzla, som Radovan Karadzic og hans advokater nå prøver å få rettslig bevist at skjedde sted. Norge er ett av landene som nekter å utlevere bevis.
– Det blir noe helt annet om Norge legger frem dokumentasjon på dette. Og det er helt åpenbart at norske myndigheter vet noe om det. Det er nesten umulig å skjule, dette foregikk i en sone der militært personell overvåket alt mellom himmel og jord. Vi vet blant annet at den norske helikoptervingen hadde base ved Tuzla og logget alt som skjedde der. Men Norge vil ikke bidra til å hjelpe Karadzic.
Har sporet opp offiser
I BBC-dokumentaren "Allies and lies" står flere navngitte, norske offiserer står frem og forteller om våpendroppet, i følge Braa. Disse kildene har Braa hjulpet Radovan Karadzic med å finne.
–Jeg har blant annet sporet opp en navngitt offiser som i dag bor i USA. Jeg har gitt informasjon som ikke er så tilgjengelig for Karadzic, ettersom de ikke kan lese norsk.
– Har du noen betenkeligheter ved dette?
– Jeg ønsker ikke å rehabilitere verken serbiske, eller andre krigsforbrytere. Men det er i alles interesse at fakta kommer på bordet. Karadzic er utvilsomt en krigsforbryter, men som alle andre har han rett til å bli hørt. Og krigsforbrytere fantes på mange sider der nede, ikke bare serbisk, sier Braa. Han tror det amerikanske flydroppet kan bli et viktig moment for Karadzic.
– Det som foresvever meg, er at han har en tanke om at våpenbidraget til muslimene skal forklare noe om hvorfor de gjorde det de gjorde i Srebrenica-massakren, der minst 8000 ble drept, noe som er det største anklagepunktet mot Karadzic. Hvis han får frem at USA ga våpen til muslimene i en periode der det var fullstendig boikott, så er det alvorlig. Det er mot FN-resolusjonen. Derfor har han all interesse av å få all informasjon på bordet.
En vegg av taushet
Knut Braa har allerede vekt oppmerksomhet, også utenfor den litterære sfære. I 2006 fikk han millionerstatning av det norske forsvaret, for manglende oppfølging etter sin tjeneste i Libanon. Men da han avslørte at norske myndigheter brukte 1,7 milliarder til operasjonene i Kosovo, ble han møtt av stillhet.
– Ingen kan svare på hva pengene gikk til. Det nærmeste vi har kommet, var at over en milliard kroner gikk direkte til stridsoperasjoner i Kosovo i 1999. Vi gjorde veldig mye rart der nede. Mange fremtredene nordmenn har ringt meg for å spørre hvor jeg har dette fra. Det ligger åpent i statsbudsjettet for 2000, forteller Braa som tror at norske myndigheter også vil tauslegge saken om amerikanernes våpendropp.
– Jeg regner med å bli møtt av den store stillheten fra myndighetenes side, det er jeg vant til. Kanskje dukker det opp interessante vitner som var der nede som vil fortelle mer. Så er det kanskje noen motstandere av Karadzic som blir støtt. Det får nå stå sin prøve, sier forfatteren som understreker at han jobber for sannheten, ikke for Karadzic.
– Norge skjuler mer
Braa håper at norske myndigheter snart vil utlevere bevis til krigsforbryterdomstolen for det tidligere Jugoslavia i Haag.
–Det overrasker meg at de kan nekte. Jeg fikk seinest i dag vite at domstolen har gitt Tyskland utvidet frist til desember med å utlevere dokumenter. Det som skjer er at nasjoner rett og slett blir stevnet til å gi det fra seg.
Braa tror tausheten viser at norske myndigheter har mer under teppet.
– Det er mye annet vi skjuler på Balkan. Bakgrunnen for alt jeg skriver er intervjuet med de som har vært der nede. Det som overrasker meg mest, er at uansett om hva og hvem jeg snakker med, så var Norge involvert. Med tanke på at Norge er den sjette største våpenleverandøren i verden, og en liten nasjon, så har vi holdt på med mye rart.
Verken Utenriksdepartementet eller Forsvarsdepartementet kunne kommentere saken overfor Adresseavisen i går.
I følge Aftenposten skrev Karadzic til norske myndigheter 25. juni, der han krevde alle dokumenter utlevert. 12. juni fikk Karadzic svar om at Norge ikke ser noen grunn til å utlevere disse.
– Forespørselen ble avvist under henvisning til at Norge har samarbeidsforpliktelser med domstolen, og at en slik anmodning derfor må fremsettes via domstolen, skrev Utenriksdepartementets presserådgiver Marthe Lerberg Kopstad i en e-post til Aftenposten, som videre skriver at domstolen i Haag har sendt en invitasjon til norske myndigheter, og krever svar innen fjorten dager. Saken sto på trykk 11. august. Fristen har nå gått ut.
Diskuter denne saken
Innsendt av Knut, 28.08.2009 10:40:17
Takk for kommentarer og interessante synspunkter. Når det gjelder pengene kan jeg legge til at bruken av F16 og alt som har med denne biten av bidraget er holdt utenfor summen. Jeg kan i tillegg nevne at over en milliard (1050)ble brukt direkte i stridssonen i Kosovo. Flybidraget kommer altså i tillegg. Det gjør det hele enda merkeligere. Husk at vi snakker om nesten to ganger Afghanistanbidraget i ett år og et beløp som kunne drevet det norske bidraget i UNIFIL i nesten 10 år.
Innsendt av AK, 26.08.2009 21:01:54
Meget prisverdig av Braa å hjelpe til for å få alle fakta frem. Balkan-krigene har vært meget skitne kriger med mange skurker. Vesten/NATO går ikke helt fri her heller. Ikke for å få frikjent Karadzic, men for å unngå å få ham dømt for forhold han beviselig IKKE har vært ansvarlig for, kan -- også overfor serberne -- bekrefte domstolens upartiskhet.
Å skjule fakta avler gjensidige beskyldninger og hat.FORSONING i dette plagete område er neppe mulig før ALLE fakta er kommet på bordet.Innsendt av Arne J, 26.08.2009 15:38:13
Radovan Karadzic er en av vår tids verste massemordere. Hvordan kan andre lands inngripen i konflikten ha noe å si for masakrene i Bosnia? Noen mennesker er eksperter på utenomsnakk.
Innsendt av FH, 26.08.2009 09:03:23
"– Ingen kan svare på hva pengene gikk til."
"Det nærmeste vi har kommet, var at over en milliard kroner gikk direkte til stridsoperasjoner i Kosovo i 1999."En god del av disse pengene gikk vel til å drifte 338. skvadronens Italia-utflukt i 98-99.Var vel ikke akkurat billig å ha flere 100 mann (de aller fleste av disse selvsagt høytlønnede offiserer) stasjonert i nærmere 1 år, på et innleid strandhotell vel og merke. Vil også tro det gikk en del penger ”under bordet” for å unngå ”uhelding situasjoner”, da vi var stasjonert så å si mitt i tjukkeste mafia-land.Det koster jo også "litt" å sende opp 1 par F-16 daglig fra Italia til Kosovo."Vi gjorde veldig mye rart der nede."Det skal være sikkert. Jeg kjenner personlig til norske enheter som var dypt inne i Kosovo lenge før Norge offisielt deltok i operasjonen. Å jeg snakker her ikke om FSK, HJK eller MJK, men norske soldater rekrutert fra et annet norsk FN/NATO oppdrag.Soldater som var inne i Kosovo, men som ”aldri har vært der”."Mange fremtredene nordmenn har ringt meg for å spørre hvor jeg har dette fra."Får vel telefon jeg og da, etter dette innlegget :)@Knut: Tusen takk for "Den lange veien hjem".Jeg har ikke ord på hvor strekt inntrykk den gjorde på meg.Kjente meg litt igjen i flere av situasjonene.
