Strengere lovverk gjør det stadig vanskeligere for internasjonale bedrifter å slippe unna med å tjene penger i krigsområder og diktaturer, konkluderer en ny FAFO-rapport.
Endret: 05.09.2006 kl. 14:15
Rapporten, som legges fram i Geneve onsdag og er finansiert av kanadiske myndigheter, har tatt for seg lovverk i 16 utvalgte land over hele verden, blant dem Norge.
Konklusjonen i rapporten «Commerce, Crime and Conflict» er at de aller fleste av landene har lovverk på plass for å tiltale selskap for grove brudd på menneskerettighetene og folkeretten, som folkemord, krigsforbrytelser og tortur, og medvirkning til slike lovbrudd.
– Vi ser en stor økning i jurisdiksjonen for internasjonal straffelov. Ikke på internasjonalt nivå, men på nasjonalt nivå, sier prosjektlederen for rapporten, FAFO-forsker Mark B. Taylor, til NTB.
Ikke oppmerksomme
Årsaken til dette er ifølge Taylor et direkte resultat av integreringen av Den internasjonale straffedomstolens statutter i nasjonal lovgiving.
– I flere land har slik straffeforfølgelse av bedrifter vært mulig lenge, men muligheten er styrket av denne integreringen, sier han.
Men lovverket er gjerne nytt og ikke spesielt utprøvd i landene, og dermed ikke nødvendigvis godt kjent for selskapene.
– Jeg mistenker at selskapene ikke er oppmerksomme på dette. Det er i så fall ikke underlig, siden disse lovene er rimelig nye. Men vi ser nå at flere land gjennomfører de første sakene av denne typen siden annen verdenskrig, og det blir flere saker hvert år, sier Taylor.
Han trekker fram to saker i Nederland det siste året, hvor forretningsmenn er blitt tiltalt for forhold i Liberia og Irak, som eksempler på utviklingen. Den sistnevnte saken dreide seg om at de tiltalte forsynte Saddam Hussein med kjemikalier til våpenproduksjon.
– Dette er en type saker hvor man går etter støttespillerne til de største forbryterne, og det er nettopp disse sakene som må forfølges av myndighetene med tanke på tiltale, sier Taylor.
Guantanamo
I Norge mener han kontroversen rundt Aker Kværners engasjement på den amerikanske Guantanamo-basen på Cuba er et godt eksempel på hvordan bedriftene må bevisstgjøres sitt juridiske ansvar for det de holder på med.
– Organisasjonen Forum reiste spørsmål, myndighetene tok dem videre, og det ble en dialog. Saken er et eksempel på den debatten selskapene står overfor. Den dialogen Aker Kværner og norske myndigheter hadde, viste seg å være konstruktiv, sier Taylor.
De fleste selskapene er nå ifølge Taylor i en situasjon der de trenger tid til å justere sine interne rutiner for å forsikre seg om at de er på rett side av loven. Budskapet fra forskerne bak rapporten er at lovene nå er på plass og at det dermed er opp til selskapene å lære seg dem og følge dem.
– Hvis de ikke gjør det, løper de en stor risiko, ikke bare for dårlig PR og fallende aksjekurser, men for tiltale, bøter og fengselsstraffer. I enkelte land kan det også bety kroken på døra, sier Taylor.
