Palestinernes mørke

Hebrons kveldshimmel: Ingen rapporter tyder på at flere ble drept av palestinske militære i dag. Men palestinerne kan ikke være trygge. Israelske soldater kan komme inn i deres hus hver eneste natt. Foto: INGEBORG REFSNES

- Vi er et fredfullt folk som vil ha ro. Ekstremistene er et resultat av Israels brutale krigføring med fattige, forsvarsløse mennesker. Vi er vanlige folk, som vil leve vanlige liv, sier palestineren som er tryggest dersom vi ikke oppgir navnet hans.

For den vestlige verden er det vanskelig å forstå hvorfor palestinerne nå skyter på hverandre. I Hebron i dag har det i løpet av dagen hørtes flere skudd i sentrum. Folk herfra trekker oppgitt på skuldrene, men lar livet fortsette som vanlig. De er vant til vold og trusler. I går var det familiene til den drepte under anti-Annapolis- demonstrasjonen, som markert sin harme ved å gå ut på gatene med steiner. Etter muslimsk tradisjon og tro ble den drepte begravd så snart det var mulig og det er da hevnen slår til.

Drømmen om paradis

Flere hundre palestinske soldater sto i morgentimene klare for å forsvare seg. Uvissheten var om flere enn familien ville gjøre motstand. Spørsmålet alle hadde i dag morges var om Hamas ville slutte seg til oppstanden og utnytte situasjonen. I går ettermiddag var det få rapporter å oppdrive etter urolighetene, men mye tydet på at Hamas ikke la større trykk på aksjonen.

Selv om tre tusen palestinere demonstrerte tirsdag mot Annapolis, ønsker millioner av palestinere kun én ting: Fred.

Men det er stadig vanskeligere for dem å tro på en tilstand av harmoni i dette livet. Så de forbereder seg på paradis.

- Noen ser det som en enklere løsning ut av sitt miserable liv å bli martyr. Hvem vil ikke ønske seg ut av et liv under tyranni og inn i evig glede?

Torturert og fengslet

Vi møter nibarnsfaren hjemme i hans hjem like utenfor Hebron. Hans historie er bare en av utallige, men kan være med å forklare noe av det sinnet som ligger bak aksjoner som vi i vesten forstår lite av. Selv er han imot ekstremistene og ønsker et samlet Palestina for fred.

Han har imidlertid opplevd hvordan israelsk politi har tyrannisert hans familie og prøver å forklare oss hvordan det er å være far i en slik situasjon.

- Jeg ville bli fortvilet om mine sønner gikk inn i en islamsk motstandsbevegelse. Men de har sett mye. Følt mye. Israelere er med å plante hat og sinne i en ny generasjon, sier han og beskriver hvordan han prøver å forklare sønnene sine at de aldri må konfrontere israelske soldater.

- For seks måneder siden ble en gutt skutt av israelsk politi. Ofte kaster små palestinske gutter stein etter politi eller soldater. De svarer med kuler, sier han og forteller videre om en mørk natt som har preget hele hans familie.

- Vi sover ikke om nettene lenger og har alle symptomer på redselen de plantet i oss. Det brenner inne i meg, jeg kan ikke finne fred, sier han og tar sin lille sønn på fanget.

Vi er invitert inn i den fineste stuen i huset. Det var hit israelerne inviterte seg selv for få år siden.

Klokken var to om natten og alle barna sov. Plutselig stormet syv politimenn inn døren.

- De banker ikke på døren. De river den ned, sier faren.

Dro datteren etter håret

Hele familien ble kommandert ut av huset. Faren protesterte siden det regnet ute i en kald vinternatt.

- Vi fikk beskjed om å holde kjeft og komme oss ut. Barna fikk ikke lov til å ta på seg flere klær.

Mens soldatene, nå et titall av dem, ifølge nibarnsfaren, romsterte hele huset og snudde alt opp ned, ødela møbler og skar opp alle bilder med kniv, så faren noe som aldri kan slippe ham.

- Tre soldater og et par hunder kom slepende på min datter. Hun var stiv av skrekk og hadde spasmer. Vi hadde glemt henne på rommet hennes.

Mens soldatene romsterte nede, lå åtte år gamle Wafa og sov. Hun våknet av at hunder bet henne i håret og kroppen og dro henne ut av sengen, samtidig som israelske soldater banket løs på kroppen hennes og ropte på hebraisk. Dette er en historie som Wafa i ettertid har fortalt igjen og igjen, ikke i ord, men i bilder. Psykologer fra Leger uten Grenser har hjulpet henne å rekonstruere det som skjedde. De har lekt og tegnet, igjen og igjen, for at Wafa skal få hendelsen ut av kroppen.

- Jeg var redd, sier Wafa stille når hun svarer på spørsmål om det som skjedde. 600 pasienter har fått psykologisk hjelp av Leger uten Grenser bare siden januar. Mange av dem er barn som viser synlige tegn på angst etter kontakt med israelske bosettere eller soldater.

Bitt av hunder

Wafa er i dag i mye bedre form. Før hadde hun magekramper og store konsentrasjonsproblemer. Hun opplevde å bli dratt etter håret ut av sengen og ned til familien, der fikk hun se sin far ble slått i mage og rygg med balltre av soldater. Siden ble faren ført bort. I løpet av ni dager ble han torturert i fengselet mens han gjentatte ganger prøvde å finne ut av hvorfor han var brakt til politiet.

- Det eneste lyspunktet jeg finner, er i tiden jeg kan være sammen med barna mine. Om natten sover jeg ikke, hvis jeg sovner, våkner jeg av mareritt og kramper.

I løpet av ni dager i israelsk varetekt, opplevde palestineren mer enn han kan fortelle noen om. Gjennom Leger uten Grenser har han fått snakket om litt av det.