Mennesker som opplevde flomkatastrofen vil kunne oppleve at de vonde bildene trenger seg på.
Endret: 13.01.2005 kl. 08:30
Det sier universitetslektor Marianne Kaspersen, som har forsket på FN-soldater og hjelpearbeidere som tjenestegjorde i det tidligere Jugoslavia i perioden 1994 til 1996, og sett på hvem som utviklet såkalt post-traumatisk stressyndrom (PTSD). Lørdag vil hun trekke parallellene til flodbølgekatastrofen, på den åpne dagen om opplevelser og reaksjoner på større katastrofer.
- Post-traumatisk stresssyndrom kan oppstå hos mennesker har vært vitne til at noen dør, i forbindelse med krigshandlinger, ulykker eller katastrofer. Det kan også være at de har opplevd en trussel om død, at de har kjent intens frykt og hjelpeløshet, sier Kaspersen.
Det betyr slett ikke at alle som har opplevd flomkatastrofen på nært hold, utvikler PTSD. Og den første tiden etter en så sterk opplevelse, er det ikke uvanlig å være plaget med angstlignende symptomer.
- Det kan være voldsomme drømmer. Eller påtrengende bilder som en ikke får vekk. Noen opplever en slags nummenhet og avflating, en følelse av å være bedøvet, sier Kaspersen. Sammen med de vonde bildene skjer det en fysiologisk aktivitet i kroppen. Det kan være hjertebank, svette eller stress.
- En jobber for å skyve vekk bildene, sier Kaspersen.
Hvis krisereaksjonene fortsetter etter en måned, kan det være snakk om PTSD. De vonde bildene tar kontrollen, det blir vanskelig å konsentrere seg, å gjøre en normal jobb.
- Sosial støtte – fra familie, venner og nære kolleger – kan hindre utviklingen av en kronisk tilstand. Men det private nettverket erstatter ikke fagfolkene, sier Kaspersen.
Hun mener alle som var direkte berørt av flomkatastrofen, bør få tilbud om profesjonell hjelp.
- Jo tidligere hjelpen settes inn, desto mindre er risikoen for å utvikle kroniske plager, sier hun.
Når psykologisk institutt på Dragvoll åpner dørene på lørdag, er det for å bidra med kunnskap om katastrofer og reaksjonene på dem. Instituttets egne forskere bidrar, i tillegg til Røde Kors-folk, studentpresten og medisinsk direktør i Europeiske Forsikring. Både han og NTNUs Are Holen kommer med førstehånds inntrykk fra katastrofeområdet. Professor Britt-Marie Drotz Sjøberg snakker om de samfunnsmessige reaksjonene på flodbølgetragedien.
- Dette handler ikke bare om individuelle problemer. Et helt samfunn skal bearbeide katastrofen, sier hun.
