Nesten uansett hvilke plager vi har, finnes det en råd: Ta en tablett, så går det vonde over. Vår tiltro til den reseptskrivende klasse synes uendelig. Resultatet er at nordmenn er blitt et folk på piller. Nesten 70 prosent av oss får i løpet av et år en resept eller flere.

LES PÅ PLUSS: Norge på resept: Flere går på reseptbelagt medisin

Den enkleste forklaringen på økningen i forskrivningen av reseptbelagte legemidler er at vi faktisk er så syke. Legene, som har makten over og ansvaret for reseptblokken, har jo ut fra sitt beste skjønn stilt diagnoser og skrevet ut de tilhørende medikamentene. Dessuten er vi blitt eldre; levealderen øker, og med økende alder følger økende grad av sykdom. I tillegg utvikler legemidddelindustrien stadig nye medikamenter for tilstander og symptomer det tidligere ikke fantes legebot for. Derfor er det ikke så rart at andelen som får reseptbelagte legemdiler har økt de siste årene.

LES PÅ PLUSS: Sørtrønderske leger skriver ut ADHD-medisin dobbelt så ofte som leger i Oslo

Mye er bra med dette. Folk som er syke, får hjelp mot sine plager, de blir friske eller de får i det minste dempet smerter og ubehag. Takket være moderne psykofarmaka får mennesker som ellers ville vært satt utenfor av angst, depresjoner og andre psykiske lidelser, hjelp til å fungere godt i hverdagen sin. Takket være medisinske fremskritt kan legevitenskapen i dag gi helbredelse for lidelser det tidligere ikke fantes råd for, og de kan stoppe utbredelsen av smittsomme sykdommer som før kunne sette menneskeliv i fare.

LES LEDER: «Gamle» sykdommer er tilbake: Viktig vekker om glemte kriser

Alt dette er vel og bra. Vi vil ikke tilbake til en tid der vi ikke fikk god medisinhjelp om vi skulle bli syke. Men de store tallene over en økende pillebruk reiser også noen spørsmål. Er vi virkelig så syke at sju av ti nordmenn trenger reseptbelagt medisin i løpet av et år? Hvor går grensen mellom det som er sykdom og som vi trenger behandling for, og det som tilhører livets opp- og nedturer og som vi bare må slite oss gjennom? Det siste spørsmålet er særlig aktuelt med tanke på økningen i bruken av angstdempende midler og antidepressiva. Kan det tenkes at vi er overmedisinert på enkelte områder, eller at vi bruker medikamenter der andre, mer tid- og ressurskrevende metoder ville vært vel så effektfullt?

Med jevne mellomrom kommer advarslene om sykeliggjøring og overmedisinering, også fra legenes egne rekker. I forrige uke fikk fastlege Gisle Roksund stor oppmerksomhet etter at han i en kronikk i Aftenposten hevdet at psykiatrien befinner seg i en hengemyr. Han mener at normale reaksjoner på ulike livssituasjoner for ofte får en diagnose, at ulik atferd og plager som før ble regnet som en del av livets variasjon, blir oppfattet som sykdom. Gammeldags sjenanse blir til sosial angst, en svært stillferdig person blir plassert innenfor det rikholdige autismespekteret, en aktiv guttunge med «maur i buksa» får diagnosen ADHD. Tallet på personer som får ADHD-medisin har økt sterkt de siste årene. Det er problematisk.

LES KOMMENTAR: Stadig flere barn og unge får ADHD-diagnose: Generasjon ritalin

I «pillenes paradis» kam det være godt å være. Grense går der hvor problemer som ikke er sykdom, skal løses med en resept.