- Dette innebærer at mange lærere vil bli avskiltet. Erfarne og dyktige lærere som i mange år har undervist i ett fag, blir diskvalifisert for jobben, sier Geir Røsvoll, leder i Utdanningsforbundet i Trondheim.

Regjeringen har innført nye kompetansekrav for alle lærere som underviser i basisfagene. Uten fordypning i fagene norsk, engelsk eller matematikk, kan ikke lærere undervise i disse fagene verken i barneskolen eller ungdomsskolen. Barneskolelærere skal ha minst 30 studiepoeng (ett semester) mens ungdomsskolelærere må ha minst 60 studiepoeng (fulltidsstudium i ett år) for å undervise i fagene.

- Respektløst

Aftenposten omtalte saken onsdag, og fortalte om en norsklærer som etter ti års undervisning ikke lenger er kvalifisert for lærerjobben.

Røsvoll tror det finnes mange slike eksempler i skolen, fordi mange lærere er utdannet på lærerhøyskoler og har mindre faglig fordypning:

- Det kan være en lærer som har 40 års erfaring, og er kjempegod til å undervise i matematikk. Men hvis han har bare 30 studiepoeng i faget, kan han ikke undervise i ungdomsskolen. Isteden kan han bli satt til å undervise i et annet fag som han ikke har undervist i tidligere, sier Røsvoll.

- Problemet er at det ikke blir tatt høyde for den realkompetansen og erfaringen som lærere har opparbeidet seg over mange år. Dette betyr ingen ting lenger. Dette er respektløst overfor de lærerne det gjelder, og de føler seg tråkket på, sier Røsvoll som har fått mange reaksjoner fra sine medlemmer.

Mangler studiepoeng

Utdanningsforbundet støtter i utgangspunktet innføringen av nye kompetansekrav, og mener det er rikitig at det nå stilles krav til at nyutdannede lærere har en fordypning i basisfag som de underviser i.

Tidligere skrev Adresseavisen om lærer Hanne Asbjørnslett som underviser i matte. Hun mener utdanning i faget gjør henne bedre i stand til å få elevene til å gruble over regnestykkene.

- Men det vi ikke er enig i, er at disse kravene skal ha tilbakevirkende kraft, sier Røsvoll.

De har foreløpig ikke noen oversikt over hvor mange lærere som ikke klarer å møte de nye kravene. Men en kompetanseoversikt som Statistisk sentralbyrå har hentet inn fra grunnskolen, viser at mange trønderske lærere som underviser i basisfagene må tilbake til lesesalen:

48 prosent av sørtrønderske og 47 prosent av nordtrønderske lærere har under 30 studiepoeng i engelsk.

30 prosent av sørtrønderske og 32 prosent av nordtrønderske lærere har under 30 studiepoeng i norsk.

20 prosent av sørtrønderske og 16 prosent av nordtrønderske lærere har under 30 studiepoeng i matematikk.

- Kommunens ansvar

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) avviser overfor Aftenposten at de nye kompetansekravene innebærer en avskilting av lærere.

- De som er ansatt som lærere, vil fortsatt være ansatt som lærere, og så er det veldig viktig å understreke at det er kommunenes ansvar å sørge for at de har lærere med fordypning i matematikk som underviser i matematikk, sier han til Aftenposten.

- Det som skjer i praksis er at det blir hver enkelt lærer som må betale prisen. Skal dette gjennomføres, må lærerne få en rett til gratis videreutdanning, mener imidlertid Røsvoll.

Ikke realistisk

Kommunene har nå ti år på å innfri kompetansekravene. Trondheim kommune vet foreløpig ikke hvor mange lærere som mangler nødvendige studiepoeng, men er nå i ferd med å skaffe seg en oversikt over lærernes kompetanse.

- Vi prøver å møte de nye kravene. Vi har også prioritert å sende lærere på videreutdanning innen norsk, matematikk og engelsk. Men samtidig er vi litt bekymret i forhold til de estetiske fagene, som vi også mener er viktige, sier kommunaldirektør Gunn Røstad.

Røsvoll mener det ikke er realistisk at alle lærere som mangler fordypning, kan oppnå det innen 2025, slik regjeringen legger opp til.

- I Trondheim får 100-150 lærere i året videreutdanning. Med en slik takt er en ikke i nærheten av å innfri disse kravene. Høyskoler og universiteter har heller ikke mulighet til å ta imot alle lærere som nå trenger videreutdanning, påpeker Røsvoll som mener det finnes en god løsning på dette:

- Vi ønsker at forskriften om at kompetansekravene skal få tilbakevirkende kraft, fjernes. Da unngår en også å diskvalifisere så mange lærere, sier Geir Røsvoll.