Forslaget om å gjøre Midtbyen bilfri ble skutt ned nærmest før det ble lansert av ordfører Rita Ottervik (Ap). Ap deler ikke målet om bilfri by, men vil gjøre byen mer attraktiv for myke trafikanter. Kunne ikke byens største parti kostet på seg å sove litt på saken først? Alle skjønner at Midtbyen ikke kan tømmes for biler med det første. Det må selvsagt skje etappevis, og det er drøssevis av problemer som må løses før den grønne visjonen kan bli virkelig.
Les også: Varaordføreren vil ha bilfri Midtby, men ordføreren sier nei
Det hadde likevel vært befriende om Trondheims fremste politikere turde tenke dristig og stort. Som sa JA, også fikk alle men bare komme etter hvert. Istedenfor sier hun NEI, og lar all luft gå ut av ballongen. Dersom politikerne bare vil gjøre litt av gangen, så tar det tid. Og det er én ting som er sikkert: Det vil ta lang tid å tømme Midtbyen for biler uansett. Dersom visjonen om en bilfri by fikk leve, hadde vi alle fått noe å strekke oss etter.
I Trondheim har vi lang tradisjon for å problematisere alt som kan begrense bilen. Næringsforeningen har bidratt til å befeste inntrykket av at hele Midtbyens fremtid hviler på at bilene får kjøre og parkere der de vil. Det er fullt mulig å tenke at et nei til bil er et ja til gode lokalmiljø og klimavennlige samfunn. Det er til og med mulig at handelen kan blomstre i bilfrie bykjerner. Det finnes nok av gode eksempler på det i andre europeiske byer. Dessverre blir hvert eneste hinder for bilen tolket som et nei til handel, vekst, næringsliv og småbarnsforeldre.
Les også: Dette synes Næringsforeningen om ønsket om bilfri by
Det er alltid de verste eksemplene som trekkes fram når vi diskuterer bilen. Det er de som bor i øvre Bratsberg som skal kjøpe vaskemaskin, eller utslitte småbarnsforeldre som må levere unger i tre forskjellige barnehager. Problemet er ikke de ganske få som er avhengig av bil i byen. Det store problemet (og muligheten) ligger i de mange av oss som synes det er mer bekvemt å sitte i egen bil framfor å sitte trangt på en varm buss. Jeg møter daglig mange småbarnsforeldre på bussen, men jeg ser sjelden dresskledde menn med dokumentmappe. Likevel er det småbarnsforeldrene som skyves frem, ikke de dresskledde matpakkekjørerne.
Les også: Forskere mener færre biler vil øke handelen i sentrum
Som mye annet er bilkjøring vanedannende. Skal vi lykkes med å nå våre miljømål, må vi gjøre noen upopulære valg. For svært mange av oss er det slik at vi kjører hver vår bil til trening, til butikken og til jobb. Det er like åpenbart at vi ikke kan fortsette slik i framtida. Heldigvis har mange før oss erfart at det faktisk er mulig å bli vant til å reise kollektivt. Fra jobben til bussholdeplassen går jeg forbi åtte dagligvarebutikker og en mathall. Da er det til og med mulig å ta med en handlepose eller to på bussen.
Bilfri by er en drøm for noen, et mareritt for andre. Få ting splitter oss mer enn bilen. Jeg vil kjøre hvor jeg vil, synes mange. Bilen forurenser og ødelegger våre nærmiljø, mener andre. Få ting skaper mer debatt. Målt etter desibelnivå virker det som bilen har klart flest venner. Slik er det også i trondheimspolitikken. Ap, Høyre og Frp har et solid flertall, og i alle klima- og miljøsaker må de lirkes på plass av sine samarbeidspartnere. Det vil ikke forundre meg om det med tiden også vil skje i spørsmålet om bilfri by.
Les også: Forskerne mener bilen ødelegger for byen
Det er liten tvil om at byen engang vil bli bilfri. Det er det opp til politikerne om de vil lede oss dit eller om de nøyer seg med å dilte etter.
Les hva Adresseavisen mener på lederplass: I fremtidens byer vil bilen være overflødig