- Snøsikkerhet er stikkordet, sier Jan Røising.
I slagstøvler tråkker driftslederen i Trondheim bydrift innover Fjellsætermyrløypa i Bymarka. Han har i sin tidligere jobb preparert lysløypa og kjørt opp skiløyper her og andre steder i terrenget rundt byen. I dag vil han vise jobben som gjøres i ei skiløype på sommeren - for at den skal holde skiløperne på gli en hel snøfattig vinter.
Klimatilpasning i Bymarka
De bruker lokalkunnskapen. Erfaring med hvor snøen pleier å ligge, hvor den blåser av og hvordan bruken av løypa sliter på underlaget. Med det som utgangspunkt gjør bydrifta endringer i traseene.
Det kan kalles en klimatilpasning, selv om driftssjefen ikke er så glad i det ordet.
- Men, ja, vi forbereder oss på våtere og villere vær. Og det er ikke sikkert vi vil få veldig mye snø de kommende vintrene.
I konkurranseløypene i Granåsen står de klare til å avdekke og kjøre ut store mengder snø som er lagret fra i fjor. Men gradestokken har vist godt over ti varmegrader denne uken. På Fjellsætermyra må de vente til snøen faller.
Her er 12 flotte turer i Bymarka
Heftige nedbørstopper
- Det viktigste vi gjør, handler om vann. Vi fører vekk vann gjennom rør, drenering i grøfter og legger treplatter over myrområder for å gjøre minst mulig skade på vegetasjonen ved ferdsel i barmarkssesongen.
Mye regn på én gang er ikke ideelt i en løypetrasé. Samtidig samler myr på nedbør.
- Myrene er markas buffere. De trekker til seg vannet, men når det blir for mye, renner det over. Myrene er ofte det første som fryser til. Og det er mange skiløyper som går på myr i Bymarka. Historisk sett gikk jo folk der det er åpent og fint å komme frem, sier Røising.
Da kommunen begynte å preparere på begynnelsen av 70-tallet, var det der folk gikk at løypene ble kjørt opp. Siden da har ferdselen økt enormt. Og de siste tre årene har snømengden minket merkbart. Noen steder må deler av løypene legges langs skogholt der snøen ligger lenger.
Knuser knauser
På en bakketopp langs Fjellsætermyrløypa sitter gravemaskinfører Torleif Berg i førerhuset. Han sprer jorda tilbake over en liten fjellknaus han har fjernet. Det er tatt vekk en drøy meters høyde på bakketoppen. Løypa var skrå i starten av nedkjøringa, og all ploginga medførte at den fort ble hard, og tilslutt bar.
- Her er det fine arbeidsdager, sier Berg. I blant ser han dyr. Verken rådyr eller elg blir skremt av gravinga. Turfolket irriterer seg heller ikke.
- Jobber du i boligstrøk, er det fort at du får fingeren når du gjør jobben din. Her kommer folk stort sett med tommelen opp når de passerer meg, sier Berg, som jobber både på Fjellsætermyrløypa og på veien ned til Grønlia. Denne oppjusteres for bedre fremkommelighet, ikke bare for turgåere, men også for bedre varetransport og for septikbilen.
Røkter skiløyper også på Ranheim
Prisen for arbeidet på Grønliveien blir på omkring 400 000 kroner i år. Fjellsætermyrløypa ble kraftig oppjustert for tre år siden, men har i år hatt behov for en innsats på bortimot 350 000, da det var mye de ikke tok seg råd til å gjøre den gangen. På den andre siden av byen lages det i tillegg en tverrforbindelse fra Ranheim til Hønstad. Der brukes det 300 000 kroner.
- Det er bare det vi gjør, sier Røising i Trondheim bydrift og understreker at de ikke hadde fått til mye uten den frivillige innsatsen. Både på sommer og vinter er skientusianstene i løypene. De bidrar til å holde vegetasjonen nede i traseene og vedlikeholder i barmarkssesongen. På vinteren er det snøflytting og oppsikt med skiløypa som er hovedgeskjeften.
Veteranene står på i Bymarka
Noen centimeter gir skiføre
- Vi har stor nytte av at bymarkveteranene tar i et tak, samt lag som Trondhjems Skiklub, Byaasen Skiklub, Byåsen idrettslag og Trolla I.L. Ja, til og med Ranheim I.L. gjør en innsats, og flere andre.
De aller første skiløypene er klare for ski allerede når det har kommet få centimeter med snø.
- De flateste løypene kan vi kjøre opp med snøscooter og rull etter bare åtte-ti centimeter snøfall som legger seg, sier Røising. Da begynner pakkingen, og når det kommer mer snø, kan de kjøre løypemaskiner som preparerer og lager skispor.
Til vinteren tilrettelegges det også for 10-15 enkle snødeponier rundt lysløypene på Fjellsætermyra, slik at lagene kan samle og spre snø etter behov. Blir det minusgrader, er det muligheter for snøproduksjon også. Kommunen har utstyret og låner ut til lag som vil skjøtte løypene.
- Bruk av marka er det beste vernet av den vi har. Menneskers bruk fører til eierskapsfølelse, som igjen fører til vern, sier Røising.