Lørdag 15. februar 2003 var alle bulevardene inn mot Place de la Bastille stuende fulle av mennesker. Gjennom de samme gatene hvor ambulansene for en uke siden kjørte bort døde og sårete, gikk et tog av hundre, kanskje to hundre tusen mennesker i et siste, desperat forsøk på å forhindre invasjonen av Irak. Det samme skjedde i over 600 byer verden rundt. Protesttogene i norske byer var rekordlange. Høyrefolk og sosialister bar bannere sammen. Oppmøtet i Roma regnes av Guinness som den største fredsprotest i verdenshistorien.

Det var gråsonen som fylte gatene. De som ikke trodde at verden ville bli tryggere ved å angripe nok et land. 12 år senere vet vi at massene hadde rett, politikerne tok feil.

LES PÅ PLUSS: - Faren for radikalisering i Trondheim er veldig stor

Åsne Seierstad brakte gråsonen inn i debatten gjennom en kronikk i Aftenposten onsdag. Hun siterte Dabiq, den islamske statens propagandapublikasjon, som har slått fast at målet er «å utslette gråsonen». IS vil fjerne det overveldende flertallet av oss som forsvarer det sosiale territoriet mellom områdene som ekstremistene kontrollerer. Ikke ved å drepe oss alle, men ved å drive oss til ytterkantene. Med sine utallige svakheter og i all sin ufullkommenhet er dette territoriet resultatet av flere hundre års kamp nettopp mot ekstremisme og hat.

Dessverre har IS fått kraftig assistanse. Nicolas Sarkozy, som har vært Frankrikes president og lett kan bli det igjen, oppfordret til «total krig». Ett av den totale krigs kjennetegn er at den setter alle konvensjoner til side, spesielt de som skal verne sivilbefolkningen.

Sarkozy fikk umiddelbar støtte av Søren Espersen, utenrikspolitisk talsmann for Dansk Folkeparti, landets nest største. I et intervju med dansk TV2 forlangte han bombing av sivile mål. «IS går jo i dekning bak kvinner og barn i landsbyer og byer, og de vet at vi som gentlemen ikke bomber. Det må det bli en slutt på», sa han.

LES PLUSSKOMMENTAR: En ny krig mot terror

En annen gentleman, statssekretær Tom Cato Karlsen (Frp), sa til NRK at «verden blir ikke et bedre sted før hver eneste IS-sympatisør er utslettet fra jordens overflate». Smak på det ordet, utslettet. Vi kan selvsagt legge til grunn at Karlsen ikke skjønner hva han sier, men det er en utrygg strategi når det er representanter for regjeringen som snakker. La oss derfor ha som arbeidshypotese at Karlsen er ved sine fulle fem, og faktisk vil utslette ikke bare drapsmennene, men alle som sympatiserer med dem.

Det vil i så fall bli et blodbad. Hege Storhaug skriver i en kronikk i BT at «en EU-undersøkelse viser således at hele 27 prosent av Frankrikes unge i alderen 18-24 år mener at Den islamske staten (IS) er «veldig fordelaktig» eller «noe fordelaktig».» Storhaug er som vanlig ekstremt upresis med fakta. Den såkalte «EU-undersøkelsen» er en lite troverdig meningsmåling utført på vegne av Putins propagandakanal Rossiya Segodnya. En fersk måling, publisert av Pew Research Center, viser at bekymringen for islamistisk ekstremisme er spesielt høy i muslimske land. Gråsonen dominerer også der.

Selv mener Storhaug at «vårt lederskap skulle aldri tillatt etablering av moskeer», et standpunkt som legger seg et sted mellom brudd på forsamlings- og religionsfriheten og en variant av jødeparagrafen. Hun skriver også at Frankrike «er fortapt». Det lyder som et ekko av historikeren Niall Fergusons påstand om at dagens Europa, i likhet med Roma i det 5. århundre, står på randen av kollaps. Denne ville overdrivelsen ga klassismens historikere en gyllen anledning til å sette Ferguson innerst i den akademiske skammekroken.

Det har vært en uke full av slike apokalyptiske advarsler, supplert av ekstreme forslag, som det fra Jan A. Ellingsen, Frp, om å internere «risikopersoner», altså fengsling før forbrytelse. Rettsstaten har sannelig spinkelt vern når medlemmer av Stortingets justiskomité leder angrepene på den. Ellingsen sier til NRK at et slikt tiltak vil være «dramatisk og unorsk». Brått er ikke de norske verdiene fullt så viktige.

Professor Janne Matlary Haaland foreslår i Dagens Næringsliv å stenge alle grenser i Europa, i en slags total intellektuell forakt for det enkle faktum at gjerningsmennene fra Paris er født og oppvokst innenfor disse grensene. Hun utnytter tragedien til å forlange en de facto avvikling av asylinstituttet, og snakker med iskald retorisk manipulasjon utelukkende om «migranter» fra Syria, ikke om flyktninger.

De løper ekstremistenes ærend, både Matlary, Ellingsen, Ferguson, Karlsen, Storhaug, Sarkozy og alle de andre som vil fjerne demokratiet for å redde det. Ytterst på begge sider står to grupper som er enige: Fredelig sameksistens mellom muslimer og ikke-muslimer er ikke mulig. De to gruppene speiler hverandre, og trenger hverandre. Vi andre trenger dem absolutt ikke.

«Til våpen, borgere», sang den franske nasjonalforsamlingen denne uken. Marseillaisen er forfattet i en revolusjonær tid, noe teksten bærer preg av. Langt bedre er emneknaggen som fylte Twitter samtidig: #tousaubistrot. Alle til kafeen! Oppfordringen virket, folk fylte på ny gatene. De slo seg ned ved de små runde bordene, bestilte et glass og forsøkte å gjenerobre normaliteten.

Radikalisering er å gå til roten. Det er dit vi må nå, til roten av de verdiene som sikrer at vi kan si hva vi vil, tenke hva vi vil, tro hva vi vil. Vi må avsløre alle forkynnere av hat og eksklusjon, både de som dreper dansende og leende ungdommer og de som tror at det går an å bombe seg til trygghet. I tillegg må vi avvise de som tror at en ny aureliansk mur rundt Europa er løsningen.

Det er på tide å fylle gatene igjen for å minne om at gråsonen hadde rett i 2003, og har rett nå. Dans les rues, citoyens!